Sånn helt instant...

Artigforkidsa har altså tatt steget til Instagram.

Selvom jeg ikke har smarttelefon. 

Eller er så smart på telefon.

Eller data.

Men jeg har tusj og papir, og jeg får låne en ipad i ny og ne og egentlig ganske ofte, og da har jeg jo faktisk det jeg trenger til å dytte tegningene mine på dere hver dag i ferien også!

Hvis du vil!

JIPPI!...sier jeg...

Vi er altså i skikkelig feriemodus her, og det vil si at det meste av tiden foran mac og tegnebrett blir byttet ut med svart tusj og en helt vanlig tegneblokk.

Og sånt blir det serie og insta-øyeblikk av!

Fra hvorsomhelst!!

Her er de siste dagers tegninger, og starten på min instaserie 

SÅNN HELT INSTANT

Og hvis noen vil følge meg blir jeg kjempeglad, det er gøy å tegne når noen vil se - that simple! 

(det er forresten gøy å tegne hvis ingen vil se også, men ikke like gøy - innrømmer det glatt)

Mamma kan jeg få en sånn?

Kan jeg få en sånn? 

Nei.

Kan jeg få en sånn?

Nei.

Kan vi få en sånn da?

Nei.

Jammen bare en bitteliten sånn da?

Nei, men det er lov å ønske seg.

Sånn da?

Nei, men det er lov til å ønske seg alt mulig.

Og dermed ønsker de seg selvfølgelig ting hele tiden.

Dette var treåringens ønskeliste her om dagen:

...men han har ikke fått noen flyvertinne som kan fly han til verdensrommet enda, så i dag hadde han klekket ut en annen løsning:

....så nå gleder jeg meg til han skal bli jagerflyvertinne så han kan ta meg med til verdensrommet!

Og siden vi allerede har en søt prinsesse på fem som skal bli flyvertinne som flyr til Syden, så har vi liksom ferieplanene klare når vi kommer så langt!

Feriemodus og storformasjon!

Og VIPS så var det sommer!

Iallefall i følge kalenderen.
Vi har gått i feriemodus og spiser ikke is bare på lørdager lenger.
Kan hende det blir is flere dager på rad faktisk.

I tillegg til is, kommer ballspill med sommeren.
Og mygg.
Sånn er det bare.

Men sommeren var kanskje egentlig i mai.

Vi hadde faktisk bortimot tidenes beste mai-måned i Nord-Norge!

Og siden mai-måned var så god og varm har jeg en liten ekkel følelse som sier meg at myggene rakk å lage mange flere mygger, for å si det sånn.
Mange flere mygger som er riktig riktig klare til å være med på sommerferie.
Sammen med oss og isen og fotballen.

HA HA, tenker du kanskje nå, er barna hennes redd for MYGG?!??

Alvorlig talt, er han redd for disse små, nesten usynlige skapningene, som ifølge Inger Hagerup bare lager koselige myggstikk mens vi vandrer på gressgrodde seterveier?

Disse bittesmå prikkene?

Okei da, så ser ikke myggen sånn ut når den kommer nærmere.

Det vet jo jeg også.

Den er større.

Og lettere irriterende.

Men er dette her virkelig noe å være så bekymret for??!??!!

Nå skal det sies at Inger Hagerup neppe var i Nord-Norge da hun beskrev de søte, deilige lykke-myggstikkene.

For mye er lykke i Nord, men myggen er ikke en del av det.

Her er nemlig myggen stor.

Så stor at du kan se hva slags sko den har på.

Og jeg kan så absolutt være enig med lillgutt i at vi burde passe oss for den nord-norske myggen når den kommer i formasjon over hustakene.

De er nemlig mange også, ikke bare store.
Og de har bare ETT mål.
Å få seg noe BLOD.

       

Og når blodet er inni armen til en stor, men egentlig ganske liten, snart fire år gammel gutt, og hele formasjonen kommer mot han med en besluttsomhet en hvilken som helst statsminister ville vært misunnelig på, skjønner jeg at den lille store gutten blir en smule bekymret... 

Når han kan se de inn i hvitøyet liksom.

Så vi har laget vårt eget dikt.

Så håper vi de tar hintet.

Og stikker.

Langt avgårde.

Etter de har gjort jobben sin på flyshowet i kveld vel og merke, for det skulle ikke forundre meg om de til og med har fått plass i programmet med storformasjon.

Og med det er er sommerferien offisielt åpnet, iallefall for de fleste her i huset.

Og mor skal på fest.

Og far!

Denne helgen blir det helikopter, fly, fest og ball som bare Bardufoss kan,

CC Cowboys og Banana Airlines i hangaren, halloooo!

For ikke å snakke om bursdagfest for Prinsesse Leia, St. Hans, og bryllupsdag for me and my man....trenger jeg si mer??!?

YEY!!

Er plutselig tilbake!

La gaupa leve!

Altså, det er ingen hemmelighet at vi er litt over middels helikopterinteressert her i huset.

Vi syns til og med helikopter og fly er så gøy at det er den første lyden de nye babyene lærer  å kjenne igjen (ja for det kommer jo nye babyer her hele tiden i følge de som har blitt litt større enn babyer...)
Og det er det første ordet de lærer å si.
Sånn cirka i hvert fall.

KOPTER!

KLOPTLÆL!

FY!

FLY!

HELLEKLOPTLEL!

                                        INNITIKKITOKTOK! (betyr visstnok helikopter)

                                 HELIKOPTERRRRRRRR (øve på R-versjonen)

Og vi måler for eksempel hva et nesehorn veier i småfly.

Og nå har jammen mor laget en T-skjorte om emnet.

Og alle som har sett Luftens ferrari og vet at LYNX betyr GAUPE på engelsk, og at dette Lynx-helikopteret er ganske gammelt og godt, og grått, må jo bare ha en sånn, eller hva?

For vi vil jo at gaupa skal leve!

JA, jeg har de til salgs ;-)

Avdanka flyger (enn så lenge) prøver å være kul flyger.

Men vi tenker jo ikke baaare på fly her heller.

Jeg, for eksempel, prøver å følge med i den teknologiske utviklingen.

Jeg må jo vite litt om hva mine barn snart skal hives for fullt ut i...

Så for å følge opp den sjokkerende nyheten om at jeg hadde startet BLOGG, som var for kun få måneder siden, har jeg nå kastet meg på instagram-bølgen.

HJELP!

Så følg meg gjerne, veldig gjerne faktisk!

...om ikke annet enn bare for å fortelle meg at nå har jeg delt alle de 32 977 bildene i iphoto-biblioteket mitt med dere (nei det var ikke meningen)...

GAL DAME PÅ INSTAGRAM

Og ellers?

Jeg har laget en stripe til JONA,  den morsomme, alvorlige, tankefulle, kule, bloggende, ammende, og ikke minst POPULÆRE bleieskiftarbeideren og trebarnsmammaen i Berlin. 

Hun hadde et morsomt blogginnlegg om Det jeg sier vs Det de hører for en stund siden, og jeg bare MÅTTE tegne litt! Så flere i samme serien kommer plutselig :-D

Her er første stripe!

Vet du forresten at verdens største hval veier like mye som 200 Saab Safarier?

Og vet du hva som er verdens største hval?

En snikende uro...

(dette er innlegget som forårsaket den kjempestore egentlig bittelille krisen her om dagen. Jeg prøver igjen. Egentlig burde jeg vel tatt det som et skikkelig hint i tillegg til prinsessen sitt hint under, men jeg er liksom ikke skrudd sammen sånn....)

En liten, men stadig økende uro har bekymret meg littegrann den siste tiden.

Den sniker seg liksom på sånn helt uten at jeg merker det.

Jeg klarer ikke helt ta tak i hva det er.

Men her om dagen skjønte jeg det.

5-åringen fortalte meg det uten å vite det.

Det var tidlig morgen.

Og vi var altfor mange på det altfor lille badet som vanlig.

Skjønner, skjønner, jeg tar den.

Eg tog'an!

For ja, jeg innrømmer det glatt.

Jeg har nok brukt i overkant mye tid på alt annet enn husarbeid i det siste.

Og det vises.

BIG TIME.

For når en 5 år gammel jente forsiktig hinter om at doen kanskje burde vaskes litt...ja, jeg tar hintet... 

Jeg skal sporentreks ringe mannen og si at han må få litt fart på det husarbeidet, husmoren har da en blogg å holde liv i og ikke spesielt god tid til sånne kjedelige ting..

Krisen er avblåst..

...og plutselig var alt i orden igjen...

Ikke på grunn av mine eminente datakunnskaper (finnes ikke), 

men på grunn et svar på min desperate kontaktannonse på facebook....

Og damen som lett som en plett fikset det faktisk bittelille problemet mitt er:

*trommevirvel*

LENE MINKSTUEN!!!

BOBLER OG FANFARE!!!!

I tillegg til å være en skikkelig datanerd (iallefall i mine øyne) er hun et råskinn med symaskinen.

Hun lager de fineste, kuleste, søteste plagg til de minste, og faktisk også til oss som er litt større.

Sjekk linken over i tillegg til denne:

LEMI: kreativ med stoff! MadeByLEMI

Og det kuleste av alt: 

Hun bor rett her borte!

Ah - disse damene fra Bardufoss altså :-D

...og så var livet toppen igjen...jeg sier bare TAKK LENE!

KRIIIIISEEEE!!!!

SE!!!
DET ER BORTE!!!!

Alle greiene jeg hadde i kolonnen til høyre er BORTE.....Det er helt HVITT....hvem kan hjelpe meg, jeg skjønner ikke et PLUKK...

...og nå fant jeg alt UNDERST NEDERST ETTER ALT....WHAAAAAT????

Jeg tror jeg må erklære bloggen syk og under reparasjon...jammen bra jeg ikke hadde begynt å vaske doen enda...

NON SOM KAN HJELPE MEG????

Heder og ære kommer isåfall din vei!

Intrumenter og transportmidler

Når man bor i grisgrendte strøk er det ikke sikkert man er forunt å ha tilgang til allslags moderne transportmidler. Det er iallefall ikke vi.

Eller det vil si, vi er jo ofte ute og reiser, og vi bor jo praktisk talt på en flyplass, så så veldig ille er det ikke. Og vi er veldig gode på fly og helikopter og tauetraktorer og flytog. 

Mammaen og pappaen her i huset er bestemt på at barna skal få oppleve by og trafikklys og diverse transportmidler selvom vi ikke har alt her.

Men vi har innsett at det er noen hull i opplæringen. 

Det er ekstase å spore bare vi kjører bil på motorveien (for ikke å snakke om hvis vi skulle finne på å kjøre forbi noen på motorveien!!), eller vi ser en trikk, eller vi er så heldige å få sitte på en buss eller i et "årntli tog" (flytoget teller ikke, det er ikke årntli..).

I går da vi skulle reise hjem fra en finfin helg i sør var det omtrent sånn her:

Se, se, se, der er det en sånn fiolinbuss mamma!!!

Se, se, se!!! Du måååå bare se! Se da! Nå!!! 

Se, se, se, SEEEEEEE!!

Fiolinbuss?? Hva er en fiolinbuss? Har den klistremerker på?

Mamma, en sånn vet du, sånn som spiller!!

SEEEE DAAAAAA!!!!!!!

DER!!!!!!

MAMMA SESESESESESEEEEE!!!!!

Den kjører der!!!

SE DA MAMMAAAA!!!!!!

Spiller??? Spiller fiolin når den kjører???

(Hva er det nå hun finner på slags oppspinn av en historie??)

Aha, en TREKKSPILL-buss ja. 

Akkurat. 

Ja, det var nesten det samme jenta mi.

Ja det stemmer det ja, at vi ikke har sett så mange sånne før jenta mi...

Men når jeg tenker meg om, så er jeg ikke helt sikker på om det er transportmiddel-opplæringen eller instrument-opplæringen som har vært dårligst her i huset....

(forresten er det sikkert onkelen i Bodø som har sviktet, og ikke vi MOAHAHAHAAA! ...han skryter iallefall på seg å ha lappen på leddbuss med henger, men vi har ikke sett noe til han i denne leddbussen med henger for å si det sånn, du snakker om svikt i opplæringen...)

Håper du har en tipptopptommeloppdag!

Livets mirakler og bæsjeklæsjer og sånn

Når man er mamma og pappa, pluss to gutter og to jenter samlet, det er fredag morgen o'altfortidlig, og man skal ut og fly - DA ligger det an til en bra helg.

Helt seriøst!

Og når man så flyr sørover, tar flytog, kjører buss og bil (noen i hver for å få plass) og så ender opp hos besteforeldrene, da ER allerede helgen bra.

Men det stoppet jo ikke der denne fredagen.

For mammaen og pappaen skulle bare avlevere de fire håpefulle og rappe bilen til barnevaktene (så vi var sikre på at de ikke kom seg noe sted), for så å kjøre videre til en helt vanvittig vakker gård med fantastiske mennesker i festhumør ute på bygda ;-)

Og fest ble det!

Tre dager til ende!

Og gift ble de.

Det vakreste brudepar!

Sukk...

Og mens vi fikk lov til å være med på en dag og en helg HELT utenom det vanlige, hadde barna og besteforeldrene fine dager (sies det) og gode samtaler om livet.

Når man så blir møtt av barna etter en uforglemmelig helg, og de snakker om fine biler....

MAKAN.

Kan man ha det bedre???

Så bra kan altså livet være.

Og hurra for brudeparet, GIFT ER KULT!


Så får det heller gå at jeg akkurat i dette øyeblikk hører noe sånt som dette...

Eller hva?

Midtsidepike? Er DET å være ansvarlig mor?

Da har det altså skjedd.

Jeg vil ikke si det så sterkt som at det er en gammel drøm som har gått i oppfyllelse, men litt stas er det. Kanskje. På en måte.

Vi snakker midtsidepike.

Jeg har blitt midtsidepike.

JEG!

M I D T S I D E P I K E !

Jeg som har fått rynker og har hatt lappen på både bil og motorsykkel langt over halve livet mitt har altså blitt brettet ut over to sider i et glanset magasin!

Jeg trodde det bare var de som så vidt er gamle nok til å få lappen dette skjedde med jeg.

Men OK, det var ikke så veldig glanset forresten.

Og ikke egentlig innenfor definisjonen magasin heller tror jeg...

Men heller en reportasje i lokalavisa.

Vi snakker Nye Troms!

Jeg er visst ikke i nettavisen, så her er et bilde jeg tok med mobilen..

Og med den overskriften kan jeg vel fastlå at der offisielt -

JEG ER EN BLOGGER.

Jeg kan si så mye jeg vil om at jeg liksom ikke er ruttis i bloggverdenen, og at jeg aldri trodde jeg skulle skrive i en blogg og at jeg ikke er som de andre mammabloggerne og at jeg egentlig ikke er en sånn bloggedame i det hele tatt..HA HA HA, for her er jeg - selveste BLOG MAMA i gata!!!

Og egentlig ganske stolt.

Journalisten og jeg hadde en finfin prat om livet, og reportasjen forteller om hvordan vi har valgt å leve livet som familie med små barn. 

Kort fortalt lever vi med én fast inntekt, en mamma som har ulønnet permisjon og er mye hjemme, barn som ikke er med på mange organiserte aktiviteter på ettermiddagene, og masse tid til å gjøre ting sammen som familie. 

Et lite avsnitt om pensjon og hva som er viktigst her i livet snek seg også med.

Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hva som er det riktige svaret.

For oss.

Det er NÅ.

NÅ ER VIKTIG.

NÅ ER VIKTIGST.

FOR OSS.

Så vi kan sykle inn i solnødutgangen i tide og utide.

Og VIPS, så var jeg midt inne i deltidsdebatten. For det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt snakk om deltidsarbeidende mammaer i det siste. Og at vi bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme. Denne aktuelle dagen også i lokalavisens leder.

Jeg bruker ikke morsrollen som en unnskyldning for å ta ansvaret hjemme.

Men jeg bruker morsrollen som en god grunn til å ta ansvaret hjemme.

Eller det vil si, jeg tar faktisk ikke noe særlig mer ansvar hjemme enn min eminente mann. 

Bare når han er borte med jobben. 

Da må jeg til og med vaske klær. 

Men jeg har mer tid hjemme. Og mer tid jeg kan bestemme over selv. Som kommer familien tilgode. Jeg har permisjon fra den "årntlige" jobben, men jeg jobber mer enn fulltid med alle mine rare og kreative prosjekter. Det kule er kan jeg selv bestemme når og hvor og hvordan. Og det lønner seg. 

Ikke for lommeboka, men for hodet. 

Og ikke minst, det betyr masse, masse deilig, verdifull, herlig, slitsom, altoppslukende, kranglete, supermorsom og fin tid med de jeg digger mest her i verden! 

KVALITETSTID MED KIDSA..

Dette er jo livet!

Så kan jeg tjene fett med penger en annen gang eller noe..

Er det så feil?

Er det så rart?

Er det så skummelt og korttenkt?

Nei jeg syns hverken det er feil eller rart eller skummelt.

Og aller minst korttenkt.

Jeg syns det er helt naturlig. Vi har funnet en balanse som passer oss.
Og vi har faktisk tenkt nøye gjennom hva vi vil prioritere.
Nå eller senere? Svaret ble NÅ.
Andre tenker annerledes og det er jo også helt riktig og greit, er det ikke?
Heldigvis er vi forskjellige, tenk så kjedelig hvis alle var like...

JA TIL Å TENKE SJÆL!!!

(ta deg en titt på dette bilderomanprosjektet til Pushwagner, den RÅESTE tegneren jeg vet om, og forfatter Axel Jensen - "En dag i familien Manns liv" fra 1980.

Klikk deg gjennom bildene HER.

Ikke mine favoritt-tegninger fra Pushwagner sånn bare for å se på, men historien rører meg til tårer, er det sånn vi har blitt..? Helt like?)

Og inspirert av den godeste Hariton Pushwagner har jeg laget en tegning av alternativet til gåpåjobbogfølgestrømmen-greia. Hvis alle valgte alternativet liksom...

Yeps, vi hadde nok blitt gal av mindre...I KNOW!
(altså: moralen her er at jeg ikke vil og tror at det er best at alle er hjemmeværende med de små barna sine i stedet for å jobbe på "årntli" og gjøre noe for samfunnet, og at folk må få velge litt selv, og at vi nok som samfunn har best av litt mangfold og de greiene der....CAPISHE?)

SÅ
-jeg syns bare vi selv kan kjenne litt på hva vi vil og har mulighet til, og så faktisk gjennomføre.

Det er ikke værre liksom.

Og jeg syns det er helt greit å ikke være med å bidra til forbrukersamfunnet i en liten periode av livet. Eller kanskje til og med en lang periode.

For jeg syns selv jeg bidrar som bare det likevel.

For de som er viktigst for meg.

Og for samfunnet faktisk, om enn bare fordi jeg er en mye gladere versjon av meg selv
(ja jeg kan være et troll - MOAHAHAHAAAA).


OVER OG UT

...eller egentlig bare "OVER", for "OVER OG UT" betyr at samtalen er avsluttet, og det håper jeg ikke den er, jeg vil jo veldig gjerne ha noen tanker om dette innlegget fra deg!
(det var kapteinen fra den skikkelige jobben min som snakket, ikke midtsidepiken for å si det sånn..)

Le eller gråte? What to do?

Skal man le eller gråte når det er voldelige kamper i stua fordi fire barn ikke syns mamma har nok fang til å sitte på når det er Fantorangen??

PUH - der var du!

PUH! 

Velkommen, jeg var redd du ikke ble med fra gamlebloggen....

SVAR: Jeg har flyttet over hit for å gjøre bloggen kulere, bedre og forhåpentligvis heeeelt optimal for deg som liker å lese mine rare historier.

SVAR: Da håper jeg du sier i fra at jeg kan ta meg en bolle fortere enn du kan lage en pulverkaffe. Jeg er tross alt fortsatt (og leeenge til) å anse som en skikkelig rookie i bloggverdenen, og jeg tar i mot alle tilbakemeldinger på mest mulige ydmyke måte (eller noe..).

SVAR: De gamle innleggene ligger her på nye-bloggen ALLE SAMMEN! Ja, de dårlige også..

Så nå kan du fordype deg i dine personlige favoritter uten å tenke på å besøke to forskjellige nettsider!

For husk å verne om dine favoritter!! (eller evt del de med andre sånn at de også får glede av de).

Den originale datoen står i innlegget, men alle innlegg frem til nå ligger i juni-arkivet fordi de er publisert her i dag.

SVAR: artigforkidsa.no er mitt! Og dermed ditt til å skrive i adressefeltet så mange ganger du orker! Om den adressen ikke fører deg inn til denne bloggen enda, så vil den gjøre det innen kort kort tid!

SVAR: Kommentaren din er desverre sendt til de evige jaktmarker...dvs den er fortsatt på gamlebloggen, inntil den stenges, og etter det har du bare minnene...

Men kommenter gjerne gjerne gjerne her! Og jeg skal gjøre alt jeg kan for å svare så fort som mulig, det blir lettere og mer oversiktlig på denne siden! 

Så da er de bare å slå seg løs i arkivet og finne frem gamle og nye tommelopp-innlegg!

ENJOY!

SVAR: Her er den! Marilyn-inspirert veggpynt! Jeg har designet, tegnet og skrevet, fått den produsert på plexi, og deretter har jeg montert urverk og ramme. 40 x 40 cm og kanonkul på veggen om jeg får si det selv!!! Kommer for salg!!! Anyone?

Have a good one!