En gang alpinist, alltid alpinist!

Jeg har rett og slett slengt meg meg med i en konkurranse!

I alpint!

Med hjelm!

Som den godt avdanka alpinisten jeg faktisk er, tenkte jeg at dette kunne jeg bare ikke la være!

Sporten i mitt hjerte.

For alltid!!

Men nei, jeg har faktisk ikke kastet meg ut i 120 km/t på egne utforski denne gangen (heller), 

men jeg har derimot tatt husmorvarianten.

Den hvor man designer en hjelm som er ment for å bli med i utforløypa i 120 km/t.

Og fortere faktisk.

På hodet til Norges RÅESTE idrettsutøver.

Yeps!

Og hva annet enn en superhelthjelm bør en superhelt ha på hodet i OL?

Så er det bare å håpe at Aksel er enig, sånn at jeg kan ta med meg en annen, og ikke fullt så avdanket, alpinjente til Kitzbühel for å heie på gutta og overrekke hjelmen! Det er nemlig premien!

Hva sier du Eva - du og jeg og Kitzbühel liksom?

I WonderWoman-drakt? Eller ikke?

Kjennes riktig.

Godt nytt år forresten, jeg har en følelse av at dette skal bli riktig så bra!

Midtsidepike? Er DET å være ansvarlig mor?

Da har det altså skjedd.

Jeg vil ikke si det så sterkt som at det er en gammel drøm som har gått i oppfyllelse, men litt stas er det. Kanskje. På en måte.

Vi snakker midtsidepike.

Jeg har blitt midtsidepike.

JEG!

M I D T S I D E P I K E !

Jeg som har fått rynker og har hatt lappen på både bil og motorsykkel langt over halve livet mitt har altså blitt brettet ut over to sider i et glanset magasin!

Jeg trodde det bare var de som så vidt er gamle nok til å få lappen dette skjedde med jeg.

Men OK, det var ikke så veldig glanset forresten.

Og ikke egentlig innenfor definisjonen magasin heller tror jeg...

Men heller en reportasje i lokalavisa.

Vi snakker Nye Troms!

Jeg er visst ikke i nettavisen, så her er et bilde jeg tok med mobilen..

Og med den overskriften kan jeg vel fastlå at der offisielt -

JEG ER EN BLOGGER.

Jeg kan si så mye jeg vil om at jeg liksom ikke er ruttis i bloggverdenen, og at jeg aldri trodde jeg skulle skrive i en blogg og at jeg ikke er som de andre mammabloggerne og at jeg egentlig ikke er en sånn bloggedame i det hele tatt..HA HA HA, for her er jeg - selveste BLOG MAMA i gata!!!

Og egentlig ganske stolt.

Journalisten og jeg hadde en finfin prat om livet, og reportasjen forteller om hvordan vi har valgt å leve livet som familie med små barn. 

Kort fortalt lever vi med én fast inntekt, en mamma som har ulønnet permisjon og er mye hjemme, barn som ikke er med på mange organiserte aktiviteter på ettermiddagene, og masse tid til å gjøre ting sammen som familie. 

Et lite avsnitt om pensjon og hva som er viktigst her i livet snek seg også med.

Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hva som er det riktige svaret.

For oss.

Det er NÅ.

NÅ ER VIKTIG.

NÅ ER VIKTIGST.

FOR OSS.

Så vi kan sykle inn i solnødutgangen i tide og utide.

Og VIPS, så var jeg midt inne i deltidsdebatten. For det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt snakk om deltidsarbeidende mammaer i det siste. Og at vi bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme. Denne aktuelle dagen også i lokalavisens leder.

Jeg bruker ikke morsrollen som en unnskyldning for å ta ansvaret hjemme.

Men jeg bruker morsrollen som en god grunn til å ta ansvaret hjemme.

Eller det vil si, jeg tar faktisk ikke noe særlig mer ansvar hjemme enn min eminente mann. 

Bare når han er borte med jobben. 

Da må jeg til og med vaske klær. 

Men jeg har mer tid hjemme. Og mer tid jeg kan bestemme over selv. Som kommer familien tilgode. Jeg har permisjon fra den "årntlige" jobben, men jeg jobber mer enn fulltid med alle mine rare og kreative prosjekter. Det kule er kan jeg selv bestemme når og hvor og hvordan. Og det lønner seg. 

Ikke for lommeboka, men for hodet. 

Og ikke minst, det betyr masse, masse deilig, verdifull, herlig, slitsom, altoppslukende, kranglete, supermorsom og fin tid med de jeg digger mest her i verden! 

KVALITETSTID MED KIDSA..

Dette er jo livet!

Så kan jeg tjene fett med penger en annen gang eller noe..

Er det så feil?

Er det så rart?

Er det så skummelt og korttenkt?

Nei jeg syns hverken det er feil eller rart eller skummelt.

Og aller minst korttenkt.

Jeg syns det er helt naturlig. Vi har funnet en balanse som passer oss.
Og vi har faktisk tenkt nøye gjennom hva vi vil prioritere.
Nå eller senere? Svaret ble NÅ.
Andre tenker annerledes og det er jo også helt riktig og greit, er det ikke?
Heldigvis er vi forskjellige, tenk så kjedelig hvis alle var like...

JA TIL Å TENKE SJÆL!!!

(ta deg en titt på dette bilderomanprosjektet til Pushwagner, den RÅESTE tegneren jeg vet om, og forfatter Axel Jensen - "En dag i familien Manns liv" fra 1980.

Klikk deg gjennom bildene HER.

Ikke mine favoritt-tegninger fra Pushwagner sånn bare for å se på, men historien rører meg til tårer, er det sånn vi har blitt..? Helt like?)

Og inspirert av den godeste Hariton Pushwagner har jeg laget en tegning av alternativet til gåpåjobbogfølgestrømmen-greia. Hvis alle valgte alternativet liksom...

Yeps, vi hadde nok blitt gal av mindre...I KNOW!
(altså: moralen her er at jeg ikke vil og tror at det er best at alle er hjemmeværende med de små barna sine i stedet for å jobbe på "årntli" og gjøre noe for samfunnet, og at folk må få velge litt selv, og at vi nok som samfunn har best av litt mangfold og de greiene der....CAPISHE?)

SÅ
-jeg syns bare vi selv kan kjenne litt på hva vi vil og har mulighet til, og så faktisk gjennomføre.

Det er ikke værre liksom.

Og jeg syns det er helt greit å ikke være med å bidra til forbrukersamfunnet i en liten periode av livet. Eller kanskje til og med en lang periode.

For jeg syns selv jeg bidrar som bare det likevel.

For de som er viktigst for meg.

Og for samfunnet faktisk, om enn bare fordi jeg er en mye gladere versjon av meg selv
(ja jeg kan være et troll - MOAHAHAHAAAA).


OVER OG UT

...eller egentlig bare "OVER", for "OVER OG UT" betyr at samtalen er avsluttet, og det håper jeg ikke den er, jeg vil jo veldig gjerne ha noen tanker om dette innlegget fra deg!
(det var kapteinen fra den skikkelige jobben min som snakket, ikke midtsidepiken for å si det sånn..)

Skikkelig hårete informasjon

• 29.05.2013 kl.00:06 i Blogg
 
• 6 kommentarer

I dag hadde vi en fin samtale ved frokostbordet.

Det hele begynte med at 1-åringen utbrøt et spontant "PAPPA!!!!" da 7-åringen kom for å sette seg.

Pappaen er for tiden på et hav et sted langt, langt nord, og vi kunne derfor være helt sikre på at det ikke var han.

7-åringen så både stolt og glad ut da han svarte lillesøster.

Og vi var skjønt enige om at han er ganske lik sin far. 

Hørt det før liksom.

Og så er han ganske stolt over at det faktisk HAR BEGYNT å vokse hår på armene og leggene, jeg tror han har skjønt at det er håp.

3-åringen syns derimot at han selv har MYE MER skjegg enn storebror.

Han sier det ganske ofte egentlig.

Jeg tror ikke helt på det.

Nuvel.

En liten tyggepause og så hadde 5-åringen en god idé.

Hun pleier å ha veldig mange gode idéer for tiden.

Vi har nemlig begynt å se på "det var en gang et menneske" igjen.

Endelig!

Vi har gledet oss til den dagen vi kunne dra frem denne skumle skumle serien og vise den til barna. 

"Det var en gang et menneske" har tross alt lært en hel generasjon hvordan det hele henger sammen.

Har den ikke?

Så det er SÅNN det henger sammen?!?

Den er hereby the clearby liksom.

PS: Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg valgte å publisere såpass hårete informasjon om mannen min.

Han er tross alt ikke tilstede, og vil ikke være det på en litt lang stund, og dermed har han minimal sjanse til å forsvare seg eller be om å ikke få lagt parykken på blokka for å si det sånn.

Jeg kom frem til at det er synd for han.

LOVE U Mr. R

På tide med litt pupp igjen!

• 22.05.2013 kl.12:01 i Blogg
 
• 3 kommentarer

Ja nå begynner det å bli lenge siden jeg skrev noe om pupper.

Det er rett og slett fordi det ikke har skjedd så mye spennende med de i det siste.

I år passet de liksom inn i bunaden, de går an å løpe med, jeg har ikke testet de løse på stranda enda, og barna har visst vennet seg til at de henger og slenger litt mer enn før.

MEN i går skjedde det noe.

Min Supermann og jeg var på skitur i nydelig sommervær (ja, begge deler går an!), og hva er vel mer naturlig enn å rive av seg klærne på toppen for å lufte puppen og ta et bilde?

(hvem i alle dager fant på det var tingen å gjøre??? Naturlig - yeah right. Liksom "ja, kan vi ikke ta av oss klærne og stille oss med ryggen til så vi kan ta bilde å vise til hele verden?" "Jaaa, det var lurt!!!")

Men jeg gjorde det altså, reiv av meg klærne og stilte meg med ryggen til så Supermann kunne ta et bilde jeg kunne vise til hele verden...

NAKING.

Er det mulig?

Det ble jo et ganske kult bilde da.

Og det som er så fint med å tegne er at man liksom kan justere litt her og der som det passer.

Jeg må kanskje innrømme at puppene mine ikke er like store lenger, som de ser ut på bildet...

Men de er like lange da!

BEEN THERE, DONE THAT, GOT THE PICTURE!

Sier ikke mer...

Hverdager er livet, og livet er hverdager

• 
  01.05.2013 kl.13:59 i Blogg
 
• Ingen kommentarer

Hey hey hey!!!

Jeg har vel egentlig vært rimelig stille av meg den siste uka..

Eller -  altså -  stille på nett, det betyr ikke nødvendigvis stille offline...kremt...

Jeg har ikke malt, nesten ikke tegnet, og jeg syns det var over gjennomsnitt deilig å komme hjem igjen til gjengen min.

For jeg har jo vært på tur!

Med panoramautsikt

og utepils

og ikke minst - kjæresten

Men nå er jeg endelig hjemme igjen!

Ja det er helt sant, det var kjempedeilig å komme hjem igjen! 

For jeg syns egentlig ferie er oppskrytt. Iallefall noen ganger.

Og når man får mail fra barna:

Til hege og robert vetdere at jej har fire plaster fårdi jej trina på sykel men de går går bra fra siril og nata men jej elsker dere

og man blir møtt med denne plakaten på døra:

Da er det godt å komme hjem.

Skikkelig skikkelig bra faktisk!

Til klesvaskfjell og kaos og søskenkrangling og voksenkrangling og smulete kjøkkengulv og en kjøkkenbenk vi ikke finner (altså vi fant den da vi kom hjem, for besteforeldre klarer jo på et magisk vis å rydde også mens de passer barn, imotsetning til oss..)

Og cherrox og grisete regntøy og sure votter og bæsjebleier.

Og sykling! Masse sykling!

For endelig er sykkelsesongen i gang! Og en 3-åring og en 5-åring og en 7-åring synes absolutt det er mer enn greit at sykkelsesongen er i gang!! Og sikkert en 1-åring også, når hun ser at hun faktisk har arvet en trehjulssykkel :-)

  Og dermed har vi en slags mellomsesong her i huset - en sommer uten støttehjul. Tre på tohjul, hjelp, en på trehjul, enda mer hjelp, og ingen med fire (hvis vi ikke regner med sykkelvogna) :-)

Men nå sporet jeg av. Altså sykkelsesongen er i gang, vi har perfekte "gå-på-tryne-i-grøfter" for det er nemlig store deilige brøytekanter å treffe enda, og så får vi heller godta å vente enda en stund på trampolineføre...

For det er faktisk alt dette og mye mer som er hverdagen min for tiden, og jeg elsker hverdager!! 

På hverdager er jeg både lei meg

og hoppende glad

og alt i mellom.

Og det er livet.

Eller som min kjære morfar skrev det:

Livet

ein vill jubel

ei svart fortviling

ei mjuk kviskring

ein sår gråt

Eg elskar livet

elskar det

med kvar ei tåg

og kvar ei drope blod

i meg

AAAh, et av mange fantastiske dikt morfar skrev og samlet i boken sin ♥

Så da er vi her da, tilbake i hverdagen. Mannen er bortreist på jobb igjen og vi andre gjør det vi pleier :-)

Og da passer det jo egentlig ganske bra å sette inn en gammel tegning som sikkert noen har sett før, men ikke her på bloggen - sånn apropos livet og hverdager og glede og blekksprutarmer og kjærlighet og ja - YOU KNOW:

Og du da?

Liker du hverdager eller helg best?

Hvorfor?

Er plutselig tilbake med flere tegninger - stay tuned!