Dobbeldyne og riksdekkende radio..

I går fikk jeg en litt merkelig telefon sånn utpå ettermiddagen. Faktisk rett etter jeg hadde levert et par barn til generalprøve på vårens turnshow, men akkurat da jeg var på Cubus for å kjøpe en svart singlet jeg ikke hadde fått med meg at seksåringen trengte til kveldens turnshow, og rett før jeg oppdaget at jeg skulle ha bakt en langpannekake til det samme turnshowet. Kaka skulle allerede vært levert. Jeg får lage to neste gang…

MEN - det ringte altså en hyggelig kar som presenterte seg og sa han jobbet i Radio Norge.

Hjeeelp tenkte jeg, nå er det sånn luregreier på direkten, pass på å ikke la deg provosere av HVA ENN det måtte være!!!

Mannen fortsatte med å si at "dette er kanskje litt merkelig, men jeg lurer på om du er glad i dobbeldyne?"

"Eeeh - but whaat sa du?"

"Ja du skjønner det koker i sosiale medier akkurat nå, og det diskuteres i lange baner om vi er FOR eller MOT dobbeldyne! Så jeg googlet litt, og da dukket DU opp Hege! Du har jo skrevet et innlegg om akkurat dette temaet, og jeg lurer rett og slett på om Anders Høglund kan få ringe deg og få en kommentar om dine tanker omkring dobbeldyne? Det skal diskuteres i kveldens program."

"Eeeeh ha ha ha, ja klart han kan! Men jeg er på turnshow, så jeg kan ikke snakke etter kl 18.."

"Fint, det ordner vi, han ringer om litt, det blir ikke direkte, så vi klipper bort det som evt blir kleint. Takk da sier vi det sånn - du og en psykolog er herved fagpersoner i temaet dobbeldyne hos Høglund i kveld. Ha det bra!"

"Eeeeh - ha det bra…"

Og dermed ble det slik at jeg i min radiodebut på riksdekkende radio snakket om promping under dobbeldyna…

I den anledning poster jeg en reprise av blogginnlegget som tydeligvis ligger høyt på lista når man googler "dobbeldyne" :)

Har du dobbeldyne eller?

AAAH...det er jo så romantisk!

Kjæresten og jeg.

Mannen i mitt liv.

Vi må jo bare ha dobbeldyne!

Ååååå så koselig og godt og varmt...

Må ha det. Bare må ha det.

Det er bare såååå deilig!!!

...så jeg har dobbeldyne.

VI mener jeg.

VI har dobbeldyne.

Eller - vi har dobbeldyneR.

TO.

Mannen har dobbeldyne.

Jeg har dobbeldyne.

VI har dobbeldyner.

En hver.

For hvordan skal vi ellers få sove?

For kaldt for meg og for varmt for mannen.

Vinterdyne til meg og sommerdyne til mannen.

Og hvordan skal vi ellers få sove, 

iallefall bittelitt, innimellom all sengeaktiviteten i løpet av natten?

LITT privatliv er vel ikke for mye å be om mellom slagene?

Det er vel ikke noe merkelig at jeg trenger å ligge litt for meg selv for å prøve å sove innimellom alle opp-og-ned-bevegelsene?

(ja du tror vel ikke vi småbarnsforeldre tar det roligere enn andre om natta liksom?)

Opp av senga for å hjelpe en på do.

Ned igjen for å sjekke innsiden av øyelokkene.

Opp igjen for å finne en smokk.

Ned igjen for å for plutselig reise seg opp igjen for å gå på do å tisse 

(det må man jo alltid når man først er våken).

Endelig under dyna igjen (som er BARE min!).

Sove en time eller to.

Halvveis opp igjen for å ta i mot en liten eller tre som vil ligge hos mamma og pappa.

Under dyna igjen for å slumre litt.

Opp igjen - det er visst morgen...

Så vi trenger to dyner.

MINST.

Doble.

Noen ganger gleder jeg meg forresten til mannen er på havet også.

Bare bittelitt.

Så jeg kan få dynene for meg selv.

Begge to.

Jeg syns nemlig ikke det er nok med en egen dobbeldyne heller.

Jeg må ha to.

Så de kan ligge oppå hverandre og være varme og tunge.

Jeg sover aldri så godt som når jeg kan ligge i fosterstillig inntullet i dobbel dobbeldyne.

Alene.

AAAAH...

Iallefall sover jeg godt en liten stund.

Til jeg ikke er alene mer.

Har du dobbeldyne? 

Evt hvor mange?

EKSTRA FOR ANLEDNINGEN: 

Hørte du meg på Radio Norge?

Kan du et triks for å høre Radio Norge-programmer i reprise på nett? 

(jeg fikk beskjed om at det ikke gikk, og jeg har ikke funnet det…)

Jeg vil for ordens skyld si at jeg absolutt liker når mannen er hjemme også, selvom han skal ha dyna si i fred. Han er ganske ålreit faktisk. Mer enn ålreit. Han gjør for eksempel en eksepsjonell jobb på vaskerommet. Helt vaskekrise når han ikke er her.

Og når jeg sier, som sant er, at jeg ikke sover spesielt mye når senga er full av barn, så betyr ikke det at jeg ikke føler meg som verdens heldigste. For det gjør jeg nemlig. Verdens heldigste. 

Så mange som elsker meg til månen og tilbake. Som jeg elsker til månen og tilbake.

Men trøtt blir jeg likefullt. 

Trøttere enn trøttest. 

Og sur. Og lei.

Noen ganger nesten surere enn surest og leiere enn leiest..

Men mest av alt heldigere enn heldigst.

Du har blitt 40 år jo!!

Kjære Mette-Marte!

Ja du ja!

Du som stakk av med mannen min.

Eller altså han som skulle bli mannen min.

Drømmeprinsen.

Selveste prinsen.

Haakon Magnus.

Som alle jenter i min generasjon drømte om på 80- og langt ut på 90-tallet.

Da vi hadde grorudpalme og Ball-genser.

Han som storesøstern til en jente i klassen til lillesøstern min var sammen med da de gikk på KG. 

Kristelig Gymnasium.

Anine og Haakon.

Det sa iallefall Se og Hør.

Og jeg tror det var sant.

Han Haakon.

Han som skal bli konge.

Prinsen og jeg liksom.

Yeah right.

Jeg skjønte tidlig at jeg ikke hadde nubbsjans.

Og så dukket du opp da Mette-Marte.

Du digga sikkert Massive Attack og Blur og sånn.

Sånn som jeg.

Som allerede hadde gitt opp krompen uansett.

Men på Quarten liksom?

Der var du.

Og han.

Og jeg skjønte virkelig at slaget var tapt.

For alltid.

Så det var DU som skulle få låne dronningens diadem.

Det var DU som skulle få vinke fra balkongen.

Det var DU som skulle få nusse på Haakon.

Og det var DU som skulle få danse på bordet med Kongen.

Det var DU.

Ikke jeg.

Og det er egentlig helt greit.

Jeg fant min egen drømmeprins og han er faktisk helt konge allerede.

Dessuten kunne jeg ikke tenke meg å vinke på meg senebetennelse hver bidige 17. mai.

Men nok om meg, og nok om prinser og kronprinser og konger og sånn.

Over til deg!

For det er jo DIN dag!

Du blir jo rett og slett 40 år i dag, og det skal jeg jammen feire!

Så jeg har laget et slags dikt til deg (bare ring meg, eller stikk innom hvis du vil at jeg skal lese det opp til deg personlig).

I første omgang publiserer jeg det her.

Kjære Mette-Marte - gratulerer med dagen!

Håper kronprinsen gir dæ ei kage i magen.

Heldigvis sies det at tiden leger alle sår,

men jeg husker du rappa prinsen som om det var i går.

Komme her og komme her fra Sørlandet,

mens vi Bærumsjentene måtte hoppe i vannet.

Tenk å stjele prinsen på den måten der,

du sjekka fletta av oss alle og enhver!

Jeg hadde faktisk en plan som var bankers,

Haakon Magnus og jeg skulle legge seilbåten til ænkers.

Og han skulle spørre om jeg ville bli hans

og hjelpe han å styre både til vanns og til lands 

(if you know what I mean...?)

Men der var du, den rocka blondinen,

ikke akkurat medlem av den nye vinen.

Den vakre prinsen digget deg og sto på sitt,

og snart kunne vi andre bare glemme slottsvisitt..

Prinsen jeg hadde drømt om siden 80-tallet,

ville ha med noen andre enn meg på ballet.

Jeg innså at du hadde vunnet slaget,

det var du, Mette Marte, som hadde draget.

Gratulerer med dagen kjære kronprinsesse,

jeg er ikke så bitter selvom du hadde esset.

For jeg tror helt ærlig at du er den beste

til å lage festival og skikkelig feste.

Jeg tror nemlig fortsatt du er en rocke-blondine,

og jeg ønsker egentlig at jeg er din venninne.

Du er sikkert helt konge (ha ha) på vinkvelden,

glimtet i øyet viser fortatt rebellen.

Selvom du er førti år og kronprinsesse,

kan du nok fortsatt rocke i Skaugum-gresset.

Så får vi heller tåle en dyr veske i ny og ne,

jammen fortjent når du fikk prinsen i kne.

Jeg håper du får en ultrakul bursdag
med 40 årskrise og lystig lag
sammen Märtha og Ari og svigermor
hilsen venninne 2 B (?) langt oppe i nord.


HIPP HIPP HURRA!!

Jeg tok forresten en Mette-Marte til kveldsmat i går - sånn bare for å feire litt skikkelig!

Mette-Marte - nå også som kveldsmat.
Polarbrød med majonesfjes, Norvegiahår, kaviarmunn og agurkdiadem. Blant annet.
Helt spisbart, men sikkert bedre mat på slottet.


***

Mette-Marte FYI: Jeg vet selvfølgelig at du heter Mette-Mona, men jeg syns at Mette-Marte klinger så innmari bra, og derfor bruker jeg det. Jeg regner med at du tåler såpass siden du tross alt snøyt meg for prinsen og hele kongeriket. Dette er min hevn. Hverken mer eller mindre.
Håper vi kan være venninner fordet. Ring meg.
Puss puss.

Livets mirakler og bæsjeklæsjer og sånn

Når man er mamma og pappa, pluss to gutter og to jenter samlet, det er fredag morgen o'altfortidlig, og man skal ut og fly - DA ligger det an til en bra helg.

Helt seriøst!

Og når man så flyr sørover, tar flytog, kjører buss og bil (noen i hver for å få plass) og så ender opp hos besteforeldrene, da ER allerede helgen bra.

Men det stoppet jo ikke der denne fredagen.

For mammaen og pappaen skulle bare avlevere de fire håpefulle og rappe bilen til barnevaktene (så vi var sikre på at de ikke kom seg noe sted), for så å kjøre videre til en helt vanvittig vakker gård med fantastiske mennesker i festhumør ute på bygda ;-)

Og fest ble det!

Tre dager til ende!

Og gift ble de.

Det vakreste brudepar!

Sukk...

Og mens vi fikk lov til å være med på en dag og en helg HELT utenom det vanlige, hadde barna og besteforeldrene fine dager (sies det) og gode samtaler om livet.

Når man så blir møtt av barna etter en uforglemmelig helg, og de snakker om fine biler....

MAKAN.

Kan man ha det bedre???

Så bra kan altså livet være.

Og hurra for brudeparet, GIFT ER KULT!


Så får det heller gå at jeg akkurat i dette øyeblikk hører noe sånt som dette...

Eller hva?

Midtsidepike? Er DET å være ansvarlig mor?

Da har det altså skjedd.

Jeg vil ikke si det så sterkt som at det er en gammel drøm som har gått i oppfyllelse, men litt stas er det. Kanskje. På en måte.

Vi snakker midtsidepike.

Jeg har blitt midtsidepike.

JEG!

M I D T S I D E P I K E !

Jeg som har fått rynker og har hatt lappen på både bil og motorsykkel langt over halve livet mitt har altså blitt brettet ut over to sider i et glanset magasin!

Jeg trodde det bare var de som så vidt er gamle nok til å få lappen dette skjedde med jeg.

Men OK, det var ikke så veldig glanset forresten.

Og ikke egentlig innenfor definisjonen magasin heller tror jeg...

Men heller en reportasje i lokalavisa.

Vi snakker Nye Troms!

Jeg er visst ikke i nettavisen, så her er et bilde jeg tok med mobilen..

Og med den overskriften kan jeg vel fastlå at der offisielt -

JEG ER EN BLOGGER.

Jeg kan si så mye jeg vil om at jeg liksom ikke er ruttis i bloggverdenen, og at jeg aldri trodde jeg skulle skrive i en blogg og at jeg ikke er som de andre mammabloggerne og at jeg egentlig ikke er en sånn bloggedame i det hele tatt..HA HA HA, for her er jeg - selveste BLOG MAMA i gata!!!

Og egentlig ganske stolt.

Journalisten og jeg hadde en finfin prat om livet, og reportasjen forteller om hvordan vi har valgt å leve livet som familie med små barn. 

Kort fortalt lever vi med én fast inntekt, en mamma som har ulønnet permisjon og er mye hjemme, barn som ikke er med på mange organiserte aktiviteter på ettermiddagene, og masse tid til å gjøre ting sammen som familie. 

Et lite avsnitt om pensjon og hva som er viktigst her i livet snek seg også med.

Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hva som er det riktige svaret.

For oss.

Det er NÅ.

NÅ ER VIKTIG.

NÅ ER VIKTIGST.

FOR OSS.

Så vi kan sykle inn i solnødutgangen i tide og utide.

Og VIPS, så var jeg midt inne i deltidsdebatten. For det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt snakk om deltidsarbeidende mammaer i det siste. Og at vi bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme. Denne aktuelle dagen også i lokalavisens leder.

Jeg bruker ikke morsrollen som en unnskyldning for å ta ansvaret hjemme.

Men jeg bruker morsrollen som en god grunn til å ta ansvaret hjemme.

Eller det vil si, jeg tar faktisk ikke noe særlig mer ansvar hjemme enn min eminente mann. 

Bare når han er borte med jobben. 

Da må jeg til og med vaske klær. 

Men jeg har mer tid hjemme. Og mer tid jeg kan bestemme over selv. Som kommer familien tilgode. Jeg har permisjon fra den "årntlige" jobben, men jeg jobber mer enn fulltid med alle mine rare og kreative prosjekter. Det kule er kan jeg selv bestemme når og hvor og hvordan. Og det lønner seg. 

Ikke for lommeboka, men for hodet. 

Og ikke minst, det betyr masse, masse deilig, verdifull, herlig, slitsom, altoppslukende, kranglete, supermorsom og fin tid med de jeg digger mest her i verden! 

KVALITETSTID MED KIDSA..

Dette er jo livet!

Så kan jeg tjene fett med penger en annen gang eller noe..

Er det så feil?

Er det så rart?

Er det så skummelt og korttenkt?

Nei jeg syns hverken det er feil eller rart eller skummelt.

Og aller minst korttenkt.

Jeg syns det er helt naturlig. Vi har funnet en balanse som passer oss.
Og vi har faktisk tenkt nøye gjennom hva vi vil prioritere.
Nå eller senere? Svaret ble NÅ.
Andre tenker annerledes og det er jo også helt riktig og greit, er det ikke?
Heldigvis er vi forskjellige, tenk så kjedelig hvis alle var like...

JA TIL Å TENKE SJÆL!!!

(ta deg en titt på dette bilderomanprosjektet til Pushwagner, den RÅESTE tegneren jeg vet om, og forfatter Axel Jensen - "En dag i familien Manns liv" fra 1980.

Klikk deg gjennom bildene HER.

Ikke mine favoritt-tegninger fra Pushwagner sånn bare for å se på, men historien rører meg til tårer, er det sånn vi har blitt..? Helt like?)

Og inspirert av den godeste Hariton Pushwagner har jeg laget en tegning av alternativet til gåpåjobbogfølgestrømmen-greia. Hvis alle valgte alternativet liksom...

Yeps, vi hadde nok blitt gal av mindre...I KNOW!
(altså: moralen her er at jeg ikke vil og tror at det er best at alle er hjemmeværende med de små barna sine i stedet for å jobbe på "årntli" og gjøre noe for samfunnet, og at folk må få velge litt selv, og at vi nok som samfunn har best av litt mangfold og de greiene der....CAPISHE?)

SÅ
-jeg syns bare vi selv kan kjenne litt på hva vi vil og har mulighet til, og så faktisk gjennomføre.

Det er ikke værre liksom.

Og jeg syns det er helt greit å ikke være med å bidra til forbrukersamfunnet i en liten periode av livet. Eller kanskje til og med en lang periode.

For jeg syns selv jeg bidrar som bare det likevel.

For de som er viktigst for meg.

Og for samfunnet faktisk, om enn bare fordi jeg er en mye gladere versjon av meg selv
(ja jeg kan være et troll - MOAHAHAHAAAA).


OVER OG UT

...eller egentlig bare "OVER", for "OVER OG UT" betyr at samtalen er avsluttet, og det håper jeg ikke den er, jeg vil jo veldig gjerne ha noen tanker om dette innlegget fra deg!
(det var kapteinen fra den skikkelige jobben min som snakket, ikke midtsidepiken for å si det sånn..)

Skikkelig hårete informasjon

• 29.05.2013 kl.00:06 i Blogg
 
• 6 kommentarer

I dag hadde vi en fin samtale ved frokostbordet.

Det hele begynte med at 1-åringen utbrøt et spontant "PAPPA!!!!" da 7-åringen kom for å sette seg.

Pappaen er for tiden på et hav et sted langt, langt nord, og vi kunne derfor være helt sikre på at det ikke var han.

7-åringen så både stolt og glad ut da han svarte lillesøster.

Og vi var skjønt enige om at han er ganske lik sin far. 

Hørt det før liksom.

Og så er han ganske stolt over at det faktisk HAR BEGYNT å vokse hår på armene og leggene, jeg tror han har skjønt at det er håp.

3-åringen syns derimot at han selv har MYE MER skjegg enn storebror.

Han sier det ganske ofte egentlig.

Jeg tror ikke helt på det.

Nuvel.

En liten tyggepause og så hadde 5-åringen en god idé.

Hun pleier å ha veldig mange gode idéer for tiden.

Vi har nemlig begynt å se på "det var en gang et menneske" igjen.

Endelig!

Vi har gledet oss til den dagen vi kunne dra frem denne skumle skumle serien og vise den til barna. 

"Det var en gang et menneske" har tross alt lært en hel generasjon hvordan det hele henger sammen.

Har den ikke?

Så det er SÅNN det henger sammen?!?

Den er hereby the clearby liksom.

PS: Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg valgte å publisere såpass hårete informasjon om mannen min.

Han er tross alt ikke tilstede, og vil ikke være det på en litt lang stund, og dermed har han minimal sjanse til å forsvare seg eller be om å ikke få lagt parykken på blokka for å si det sånn.

Jeg kom frem til at det er synd for han.

LOVE U Mr. R

Hvit strand & azurblått hav..woop woop!

• 21.05.2013 kl.20:57 i Blogg
 
• 2 kommentarer

I mitt forrige innlegg drømte jeg meg litt bort.

Drømte om en pause fra rot og mas og uenighet.

For eksempel.

I en JÅÅT med prinsesse Leia.

Det som er så kult er at jeg i pinsen faktisk fikk meg en sånn tur vekk.

Okei, ikke som Wonder Woman på en fin båt i Nice.

Og ikke til Maldivene.

Ikke denne gangen heller.

Og heller ikke uten mann og barn.

Men er det så nøye da?

Vi pakket nemlig bilen og stuet oss inn, alle seks, la igjen rotet og regningene hjemme, og kjørte oss en tur til Nordens Paris!

Det som er så kult med Tromsø er at vi har noen skikkelig kule venner der!

Og de tok oss med på en båttur bedre enn noen.

For vannet i Tromsøogrundtomkring er like azurblått som på den fineste karibiske øy, sanden på strendene er minst like hvit, og fjellene rundt er så dramatiske og vakre at man ikke klarer å la være å nyte, selv når man har sett det mange ganger før.

FANTASTISK!!!

....så da får det heller gå at temperaturen i vannet bare var 7 grader, at vi måtte pakke med luer og stillongser, og at barna hylte litt mye der og.

Kanskje de voksne og.

Og at det luktet våt hund.

Det synes jo ikke på bilder.

På bilder er det ren idyll.

(for å være helt ærlig syns jeg faktisk det var ren idyll og bedre enn det også. Litt helt vanlig trass fra både store og små hører jo med - det er jo bare så vi skal kjenne at vi lever!)

Men tilbake til bilder og idyll og sånn.

Mannen og jeg badet.

Og hunden.

Selvfølgelig bare for å få kule bilder.

Kule bilder ble det!

Og høye på pæra ble vi.

Ikke hunden.

Fantastisk tur med fantastisk gjeng, hva mer trenger vi?

Det handler om å nyte og benytte de øyeblikkene og mulighetene man har - det tror iallefall jeg.

Glad gjeng på tur!

Tusen takk, vi gleder oss til neste gang!

BIG TIME!!!!

For hva hadde vel livet vært uten disse helt vanlige, fantastiske opplevelsene vi kan oppleve i de helt vanlige, fantastiske livene våre?

Trenger alt å være så perfekt, eller kan vi krangle litt i de virkelige drømmescenarioene også?

Jeg syns det går fint jeg.

#jentetur#inmydreams#avogtil

• 20.05.2013 kl.22:01 i Blogg
 
• 2 kommentarer

Hos oss er det ofte veldig gøy å være.

Noen ganger er det ikke like gøy.

Faktisk litt kjedelig.

Fordi...

 Noen ganger drømmer jeg meg bort. 

Langt vekk faktisk.

Til rivieraen for eksempel.

June er der.

På en JÅÅÅT.

Vakre dama.

Ikledd gullkjole sånn at alle tror hun er prinsesse Leia.

Jeg også tror hun er prinsesse Leia.

Hun ER prinsesse Leia.

Jeg drømmer om at jeg også var der.

Borte fra alle som maser og krangler og roter.

Borte fra meg selv som maser og krangler og roter.

Ja for vi driver med sånt her i huset.

Jeg drømmer at jeg er borte fra husarbeidet.

Det er visst 80 stykker som rydder etter prinsesse Leia på JÅÅÅTEN.

80.

Det hadde holdt med én her assa.

Og 79 på båten. 

Hvis jeg var der kunne prinsesse Leia og jeg trippe rundt med bobler i glasset og oppdatert unger og ektefeller på Instagram (sorry Jan-Arne, jeg hadde tenkt at jeg kunne ta din plass liksom...).

Det skulle tatt seg ut.

Prinsesse Leia og Wonder Woman på bøljan den blå.

 

Drømmer DU deg noen ganger vekk?

Eller i det minste bare at du får lukke døra på do i ett minutt?

au revoir godtfolk 

Fikk du nok is i går? Og snø?

• 18.05.2013 kl.12:08 i Blogg
 
• 5 kommentarer

Hipp hipp hurra, gratulerer med dagen i går og vel overstått!!

Jeg fikk så mange is jeg ville i går.

Ikke mannen.

Han ville ha softis, men det hadde de bare på bensinstasjonen, og dit ville jeg ikke kjøre. 

Stakkars mann.

Og så fikk vi ganske  masse snø.

Selvom jeg ikke fikk så mye snø jeg ville, så fikk jeg nok snø til en skitur i bunad.

En kort en.

Vi lagde nemlig vårt eget 17.maitog i snøen.

Alle seks i bunad.

Glovarmt.

Og rimelig kult.

Iallefall å skryte av det på bloggen. 

Men at vi var på skitur i går var egentlig bare helt utrolig fantastisk!

For det var den første skikkelige varme dagen her, og vi kokte i bunadene våre da vi gikk i barnetoget.

SÆRLIGHERLIGHELTÆRLIG!!

Og at vi da bare kan stikke opp på fjellet bak huset på ski etterpå er riiiimelig diggbart!!!

Men først måtte jo denne Norges bursdag starte.

Selvom mannen og jeg har lovet hverandre og alle andre at vi aldri skal klage hvis vi ser 6-tallet på klokken når vi må opp, så skal jeg innrømme at jeg nok kom i skade for å ymte frempå med et ørlite skumf..

Sånt går heldigvis fort over.

For det er jo med i planleggingen også.

Å stå opp tidlig.

I går var det for eksempel heeelt nødvendig å ha tid til å lete etter bunader og søljer og sko som var passe (vanligvis går det helt fint å la alle skoene gå et hakk ned fra året før, og så fyller vi på fra toppen).

I år hadde vi visst ikke kjøpt noen nye bunadsko i det hele tatt (det var ikke åpent på morgenen i går) så eldstemann hadde skatesko til bunaden.

Han kunne ikke vært mer fornøyd.

Helt til han så noen andre i coole outfiter og sleik, og sa at han skulle ha dress og ikke bunad neste år, som matcher skateskoa.

Jeg fant nesten alt.

Strykejernet også. Står alltid fremme klart til perlestryking.

Og vips, fem minutter senere var alle skjortene klare.

Nå høres jeg sikkert ut som Wonder Woman, som stryker bunadsskjorter tidlig en solfylt 17.maimorgen.

På fem (5!!) minutter.

Det er jeg også tror jeg, men ikke pga strykinga.

Det er ikke noe potetmel og stivelsesspray og bunadsskjorte i fryseren her. For hvem har plass til seks bunadsskjorter i fryseren???...forøvrig et kongebra triks jeg har lært av mamma, hun er utrolig god på bunadsskjorter. Også. Skjortene blir helt magiske og står nesten av seg selv, skinnende hvite, når mamma har brukt sine hemmelige triks.

Men når mamma bor 1500 km unna kan jeg nesten ikke regne med hjelp fra den kanten.

Men ok, det går jo helt fint alene også.

Det gjelder bare å senke på krava.

BIG TIME.

Og det vil si at i denne familien stryker vi bittelitt på armene til mor og far, og så ferdigferdig!

Vi er jo uansett krøllete i det vi går ut av bilen, etter lasting av unger og barnevogn og bleier og skifteklær og vann og matpakker (ja epler og brødskiver i veska redder enhver situasjon og er alltid med).

Og når det er sagt, så syns vi selv at vi er så fine og nydelig og flotte at vi tror ingen legger merke til at vi er litt krøllete.

Funker fett, som en jeg kjenner ville sagt det. 

Da får vi nemlig tid til kaffe og utsikt også. Vi voksne skal jo også kose oss må vite.

Og Norge, vi er faktisk enda gladere i deg når vi får se på de fine fjellene også i stedet for å stryke bunadskjorter.

Vi er nemlig helt sikker på at du syns det er greit at vi feirer bursdagen din med litt skrukkete bunadskjorter.

...men tilbake til Wonder Woman.

Jeg er nemlig Wonderwoman. Det står nemlig på koppen jeg fikk av min superkule lillesøster.

Hun har tatt den med helt fra selveste Hollywood.

Wonder Woman.

Så når det går litt trått (ja det hender ha ha) velger jeg å fokusere på kaffen og koppen.

Wonder Woman.

Men så var det dette is-maset da.

Er det mulig?

Is is is is is is og is.

Ja selvfølgelig, det er jo 17.mai. Til og med jeg maser på is hele dagen på 17. mai. Også.

Så da klokken nærmet seg 9 syns vi det var på tide, både med trampoline og is.

(Gry - ærlig talt så er det på tide å stå opp på denne tiden. Egentlig er det lov å bruke 17. mai-fløytene ute fra klokken 7 når salutten er ferdig. Mener nå jeg. MOAHAHAHA.)

Og på magisk vis stilnet is-maset, og barna stilte villig opp på fotografering.

Våre barn hopper når vi sier hopp.

Og så var vi klare for en deilig dag i solen!!

Barnetog, russekort, is, vi glemte pølser, potetløp, barnekor (NYYYYDELIG Fagerlidal skole!!!), fanebæring, sølepytthopping, hesteridning, hoppeslott, gode venner, møkkete bunader, våte bunader, sykling i shorts mens bunadene tørket, tørre bunader, skitog på Andsfjell (om enn litt kort, men tog er tog), eggerøre og rista brød til middag eller kvelds, sovezzzzzzz.

Norges bursdag, Norges nasjonaldag, hipp hipp hurra!!!!!

Skikkelig artig for kidsa!!!

Store og små kids!!!

Hadde DU en fin nasjonaldag?

53 personer liker dette.