I går fikk jeg en litt merkelig telefon sånn utpå ettermiddagen. Faktisk rett etter jeg hadde levert et par barn til generalprøve på vårens turnshow, men akkurat da jeg var på Cubus for å kjøpe en svart singlet jeg ikke hadde fått med meg at seksåringen trengte til kveldens turnshow, og rett før jeg oppdaget at jeg skulle ha bakt en langpannekake til det samme turnshowet. Kaka skulle allerede vært levert. Jeg får lage to neste gang…
MEN - det ringte altså en hyggelig kar som presenterte seg og sa han jobbet i Radio Norge.
Hjeeelp tenkte jeg, nå er det sånn luregreier på direkten, pass på å ikke la deg provosere av HVA ENN det måtte være!!!
Mannen fortsatte med å si at "dette er kanskje litt merkelig, men jeg lurer på om du er glad i dobbeldyne?"
"Eeeh - but whaat sa du?"
"Ja du skjønner det koker i sosiale medier akkurat nå, og det diskuteres i lange baner om vi er FOR eller MOT dobbeldyne! Så jeg googlet litt, og da dukket DU opp Hege! Du har jo skrevet et innlegg om akkurat dette temaet, og jeg lurer rett og slett på om Anders Høglund kan få ringe deg og få en kommentar om dine tanker omkring dobbeldyne? Det skal diskuteres i kveldens program."
"Eeeeh ha ha ha, ja klart han kan! Men jeg er på turnshow, så jeg kan ikke snakke etter kl 18.."
"Fint, det ordner vi, han ringer om litt, det blir ikke direkte, så vi klipper bort det som evt blir kleint. Takk da sier vi det sånn - du og en psykolog er herved fagpersoner i temaet dobbeldyne hos Høglund i kveld. Ha det bra!"
"Eeeeh - ha det bra…"
Og dermed ble det slik at jeg i min radiodebut på riksdekkende radio snakket om promping under dobbeldyna…
I den anledning poster jeg en reprise av blogginnlegget som tydeligvis ligger høyt på lista når man googler "dobbeldyne" :)
Har du dobbeldyne eller?
AAAH...det er jo så romantisk!
Kjæresten og jeg.
Mannen i mitt liv.
Vi må jo bare ha dobbeldyne!
Ååååå så koselig og godt og varmt...
Må ha det. Bare må ha det.
Det er bare såååå deilig!!!
...så jeg har dobbeldyne.
VI mener jeg.
VI har dobbeldyne.
Eller - vi har dobbeldyneR.
TO.
Mannen har dobbeldyne.
Jeg har dobbeldyne.
VI har dobbeldyner.
En hver.
For hvordan skal vi ellers få sove?
For kaldt for meg og for varmt for mannen.
Vinterdyne til meg og sommerdyne til mannen.
Og hvordan skal vi ellers få sove,
iallefall bittelitt, innimellom all sengeaktiviteten i løpet av natten?
LITT privatliv er vel ikke for mye å be om mellom slagene?
Det er vel ikke noe merkelig at jeg trenger å ligge litt for meg selv for å prøve å sove innimellom alle opp-og-ned-bevegelsene?
(ja du tror vel ikke vi småbarnsforeldre tar det roligere enn andre om natta liksom?)
Opp av senga for å hjelpe en på do.
Ned igjen for å sjekke innsiden av øyelokkene.
Opp igjen for å finne en smokk.
Ned igjen for å for plutselig reise seg opp igjen for å gå på do å tisse
(det må man jo alltid når man først er våken).
Endelig under dyna igjen (som er BARE min!).
Sove en time eller to.
Halvveis opp igjen for å ta i mot en liten eller tre som vil ligge hos mamma og pappa.
Under dyna igjen for å slumre litt.
Opp igjen - det er visst morgen...
Så vi trenger to dyner.
MINST.
Doble.
Noen ganger gleder jeg meg forresten til mannen er på havet også.
Bare bittelitt.
Så jeg kan få dynene for meg selv.
Begge to.
Jeg syns nemlig ikke det er nok med en egen dobbeldyne heller.
Jeg må ha to.
Så de kan ligge oppå hverandre og være varme og tunge.
Jeg sover aldri så godt som når jeg kan ligge i fosterstillig inntullet i dobbel dobbeldyne.
Alene.
AAAAH...
Iallefall sover jeg godt en liten stund.
Til jeg ikke er alene mer.
Har du dobbeldyne?
Evt hvor mange?
EKSTRA FOR ANLEDNINGEN:
Hørte du meg på Radio Norge?
Kan du et triks for å høre Radio Norge-programmer i reprise på nett?
(jeg fikk beskjed om at det ikke gikk, og jeg har ikke funnet det…)
Jeg vil for ordens skyld si at jeg absolutt liker når mannen er hjemme også, selvom han skal ha dyna si i fred. Han er ganske ålreit faktisk. Mer enn ålreit. Han gjør for eksempel en eksepsjonell jobb på vaskerommet. Helt vaskekrise når han ikke er her.
Og når jeg sier, som sant er, at jeg ikke sover spesielt mye når senga er full av barn, så betyr ikke det at jeg ikke føler meg som verdens heldigste. For det gjør jeg nemlig. Verdens heldigste.
Så mange som elsker meg til månen og tilbake. Som jeg elsker til månen og tilbake.
Men trøtt blir jeg likefullt.
Trøttere enn trøttest.
Og sur. Og lei.
Noen ganger nesten surere enn surest og leiere enn leiest..
Men mest av alt heldigere enn heldigst.













































