Den blekkspruten igjen..

En innholdsrik natt.

Mange i dobbeltsenga. 

Nok en tidlig morgen.

Det kunne egentlig ikke passet bedre med valg av OL-sted.

Allerede før før fuglene fiser er det OL på TV.

Perfekt!

 Så etter både curling og super-G, og en hel pose med gulrøtter, 

satt vi endelig rundt frokostbordet. 

Makrell i tomat overalt.

Jeg spurte hva vi skulle finne på i dag, og det kom kontant fra fireåringen:

...så da tenker jeg det er duket for en slags ønskereprise,

og samtidig en konstatering av at vi er på

omtrent samme plass som på denne tiden i fjor.

Riktignok har vi nå kommet opp i to barn som kan 

tørke seg selv på do.

Til gjengjeld har toåringen begynt å gå på do,

noe som resulterer i flere dokøkrangler.

Så altså omtrent på samme plass.

Mannen er iallfall på samme plass (han har vært hjemom i mellomtiden).

Her er den, this is us. STILL.

Har du noen gang ønsket deg blekksprutarmer?

Følg meg på Facebook HER hvis du vil!

Det KAN jo tenkes å ha skjedd..?

...men det var ikke i dag altså...

Og med det ønsker jeg alle en god, vinterlig, snørik og fantastisk skihelg!

Om råkjøring og tyver og sånn..

Hørt i en bil i dag.

To passasjerer - en mamma og en fireåring på vei til tannlegen (man har da hoppet på trampoline og fått tenna i knærne..)

Ja det var jo veldig koselig sagt gutten min, men jeg blir helst hjemme likevel..

På vei hjem igjen fra tannlegen (med tatovering og sprettball), var dette den mest fornuftige samtalen.

...og jeg bare syns fireåringer er heeeeelt tipptopp!

De beste samtalene!

Eller hva?

Pupper og sånn..

Amming er såååå 2012...

Jeg er såå ferdig med amming. Det er så ut. Så 2012 liksom...

..for meg.

Pupp, pupp, pupp, pupp.

Store pupper, vonde pupper, forskjelligstørrelse pupper.

Sprutende pupper.

Sprutepåmanneniflysetetforanpupperfaktisk.

Matfatpupper, ikkeplassiBHenpupper, buleutavFcuppupper, vondtiryggenpupper, kanikkeliggepåmagenpupper, alleguttastirrerpupper, harikkesjanstilåløpepupper, måbruketreBHerpupper, tafremoveraltpupper, allekanliksomprateomdeioffentlighetenpupper.

Kløftoppunderhakapupper.

Noen liker.

Mannen liker.

Bebisen liker.

Men jeg syns det er helt greit at den minste prinsessen en stund før det ble 2013 fikk noen andre interesser enn pupp.

Når det er sagt, amming er en fantastisk greie.

Det mener jeg - virkelig!

Og jeg savner det allerede. Helt på årntli.

Det er høyt oppe på lista der, over kule ting jeg har fått være så heldig å oppleve!

Been there, done that, ferdig nå..

For jeg var faktisk levende meieri i 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012.

Helt sant, kors på halsen.

Fakta på laurdag.

Det ække kødd.

Hjelp, sånn har jeg aldri tenkt på det før....2013 blir mitt første år i 30-årene jeg ikke skal ha melk i puppene en eneste dag!

Og jeg er 37år!!!

Men jeg har ikke vært meieri i ett i disse årene da, det har vært opphold....

MAN HAR DA VÆRT GRAVID INNIMELLOM OGSÅ.

Faktisk var jeg gravid i 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 og 2011.

Altså ikke i 2010, tenk det.

Og heldigvis ikke hver måned, hvert år.

WORD.

Men nå er en epoke over.

Tiden er inne for å ta et steg videre.

Så et lite sammendrag av tiden som matfat syns jeg er på sin plass, som et lite ADIEU til gode tider i sofakroken og sånn..

(den oppmerksomme leser vil nok legge merke til en stø kurs mot en relativt praktisk og lite sexy husmorfrisyre etterhvert. FYI: jeg har nå gone blond og sparer til langt yummymummy-hår.)

Har DU en rockelærer kanskje?

Dag to på skolen.

En førsteklassing og en andreklassing jeg vel må si at jeg kjenner ganske godt, er på vei ut døra for å gå til skolen.

Jeg nevner noe om utedag.

...og jeg tenker at dette kommer til å bli bra!

De skal jammen rocke seg gjennom barneskolen.

Håper jeg :)

Kaffe - må ha det, bare må ha det!

I natt var det en av de nettene.

Du vet, en av de nettene der du ser på klokka hver eneste time.

Ganske mange ganger i timen også.

Og når natten er sånn, så er det liksom bankers at det blir en av de dagene.

Du vet, en av de dagene du drikker kaffe hver eneste time.

Ganske mange ganger i timen også.

Jeg har faktisk vært grå i ansiktet.

Tror jeg.

Og ganske barnslig i argumentasjonen...mer enn vanlig.

Dagens outfit var ikke akkurat noen vinner heller, men comfy var det.

Og det trenger jeg på sånne dager.

Men det som var så kult, var at selvom mye var helt pyton i dag, og da mener jeg sånn helt hverdagslig-måhanoeåklageovermenhardetegentligfantastiskbra-pyton, så ble denne dagen ble helt super også!

Det har krydd av små, kule barn i gata, vi har hilst på fine nye naboer med enda flere små, kule barn til gata, vi har spist saftis og vafler, og jeg har bedrevet idle parenting og tegnet meg blid igjen!

Jeg må nemlig tegne, tegning funker for alt!

Denne ble jeg glad av å tegne.

Ville du eller barna hatt en sånn dyne?

(bedre enn en med bilde av hun dama over i hvert fall? thihi...)

Og denne karen ble jeg glad av å tegne :-)

Ville du hatt en sånn et sted i huset?

Ha en finfin søndagskveld og ny uke!

crywolf og servering og sånn..

Hverdagen er sånn bittelitt i gang igjen, og denne høsten er det ikke småtterier som venter etter ferien. Etter å ha sett storebror gå et helt år på skolen, er det endelig (i følge henne) vår lille, plutselig store prinsesse sin tur til å få skolesekk og pennal.

Stort!

Skolen starter ikke før om et par uker, men SFO startet på mandag. 

Lille store prinsesse har gledet seg så mye at hun ikke har klart å stå stille, så hun var SELVFØLGELIG på SFO første mulige dag!

Og det skuffet visst ikke.

Hun skulle tilbake.

Rett etter middag faktisk..

Og det er jo bra!

For det letter et bristende og bløtt mammahjerte ganske mye må jeg bare innrømme.

Altså - vi snakker to skolebarn!

WOW!

Klump i halsen, 

stikk i hjertet,

blanke øyne,

skjelvende stemme.

På mor altså.

Men er det virkelig mulig å begynne å gråte for absolutt ALT da??

Jeg gråter når barna skal i barnehagen.

Gråter når barna skal på skolen.

Enda jeg vet at de elsker både skolen og barnehagen!

(Og jeg er av den oppfatning at det absolutt ikke er skadelig å sende barna i barnehagen, 

iallefall ikke i "vår" barnehage! Takket være dere, Anita, Kristin, Anneline og Tonje!!)

Men gråter gjør jeg like fullt.

Jeg gråter når barna lærer en ny ting (som selvfølgelig er helt forventet etter alderen).

Gråter når barna smiler.

Gråter når barna ler.

Gråter når barna gråter.

Jeg gråter når jeg ser på de fordi de er så nydelige.

Gråter når jeg ikke ser de fordi jeg savner de.

For ikke å snakke om at jeg til stadighet gråter av stolthet.

Bare fordi det er så utrolig kult at jeg har laget de barna liksom!

Og jeg gråter i frustrasjon.

Om jeg ikke finner noe å være frustrert over, så kan jeg vel få ut litt frustrasjon på det i det minste..

Jeg gråter faktisk også når jeg endelig har fått barna i seng, og jeg supersliten slenger meg på sofaen og ser på dagens mobilbilder jeg har tatt av barna - ja jeg gjør det - endelig litt pause, så ser jeg på de på bilder...

Og ellers gråter jeg bare innimellom..

(hørte jeg baap baap baap hønemor?)

Og med dette i bakhodet må du forstå hvorfor jeg tenkte "TIL ULVENE???" da vi hadde den følgende situasjonen på vei ut av huset i dag tidlig...:

Vi fikk heldigvis oppklart hvor min lille store prinsesse ville bli servert i dag, og jeg lovte at hun faktisk skal få lov til å bli levert på SFO litt tidlig en dag, altså før ti..

***

Som en liten tilleggsopplysning for å berolige alle som nå tror at mine fire fine små lever i et hjem der kleenex og snørrepapir og hulking og krokodilletårer er helt vanlig fra den gale mammaen deres, så skal jeg innrømme at jeg kanskje overdrev ørlite bittelitegranne i teksten over. 

Bare litt. 

Kan hende blank i øynene hadde passet bedre i de fleste tilfellene...helt sikkert.

Eller klump i halsen. 

Jeg er da tross alt bare en helt vanlig gammel dame!

***

Er det bare jeg som gråter for alt?

Midt i fleisen...

Det er ikke alltid jeg og barna er helt enige.

Ikke alltid.

Ganske mange ganger er vi ikke enige i det hele tatt faktisk.

Ganske mange ganger hver dag liksom.

Og da får jeg av og til høre det.

Da får jeg passet påskrevet.

Som i går.

Vi hadde en liten "diskusjon" om livet og måter å oppføre seg på, sånn som at det for eksempel ikke er så tøft å skremme de som er mindre enn seg, og at han kanskje ikke hadde vært så innmari tøff akkurat for to minutter siden (...skjønner???)...

Og jeg var nok ikke kommunikasjonens mester der jeg sto heller, 

IF YOU KNOW WHAT I MEAN...

7-åringen viste iallefall tydelig at jeg var ALT ANNET enn verdens kuleste mamma akkurat da..

BUT ANYWAY - dette var sluttstrek på den litt lite konstrukstive diskusjonen:

Ja det ble stille...

Men jeg tenkte inni meg.

En lang stund etterpå faktisk.

THAT´S IT??

En helt vanlig gammel dame??!!?!?

Er det det værste du kommer på??????

Eller er det faktisk skikkelig ille??

Er det et skjellsord å være gammel dame nå liksom??

Men SERIØØØST!

Gammel??

JEG?

Også HELT VANLIG???!?!?!!???

Er DU også gammel og vanlig?

Når blir vi egentlig vanlige gamle damer?

Driver ikke bare dank...

...selvom å drive dank med fire små barn så absolutt ikke er bare-bare...

All ære til den som syns det iallefall!

Sjelden er vi så trøtte og slitne og kranglete og glade og lykkelig og alt på en gang som i feriene.

Og jeg skal innrømme at jeg fortsatt har så mange, og så små barn at jeg er en av de som blir litt sånn barnslig provosert når folk forteller meg at de gleder seg til å sove lenge og hvile ut og ha lange deilige og sene frokoster og sene kvelder med rosévin og ellers slappe av og samle krefter i ferien...

Provosert.

Barnslig.

I know, og jeg jobber med saken.

...og heldigvis klarer jeg å le av det også.

En sjelden gang.

Når jeg jeg finner et glimt av overskudd.

For det hender faktisk det også.

Men det er feriefeeling her fortsatt, og dermed lite tegnetid for mor...

Men det med at jeg ikke bare driver dank hadde jeg tenkt å si litt om, iallefall legge ut et bilde eller to.

Jeg har nemlig laget noen dørskilt i sommer, på bestilling.

Og jeg bare hinter, bare bittelitt, om at de kan kjøpes.

Med ditt navn på selvsagt.

 Enten i maler jeg allerede har, eller tilpasset deg og din familie!

Dørskilt i plexi, du kan bestemme størrelsen selv.

Nye blogginnlegg blir nok like sporadisk som de har vært en stund til fremover, men DU og DU som jeg gleder meg til å tegne litt igjen!!!

Until then; fortsatt gooood og avslappende (til DEG som føler deg truffet) sommer!!

Blogging og jogging - eller ikke..