Det KAN jo tenkes å ha skjedd..?

...men det var ikke i dag altså...

Og med det ønsker jeg alle en god, vinterlig, snørik og fantastisk skihelg!

Har DU en rockelærer kanskje?

Dag to på skolen.

En førsteklassing og en andreklassing jeg vel må si at jeg kjenner ganske godt, er på vei ut døra for å gå til skolen.

Jeg nevner noe om utedag.

...og jeg tenker at dette kommer til å bli bra!

De skal jammen rocke seg gjennom barneskolen.

Håper jeg :)

Kaffe - må ha det, bare må ha det!

I natt var det en av de nettene.

Du vet, en av de nettene der du ser på klokka hver eneste time.

Ganske mange ganger i timen også.

Og når natten er sånn, så er det liksom bankers at det blir en av de dagene.

Du vet, en av de dagene du drikker kaffe hver eneste time.

Ganske mange ganger i timen også.

Jeg har faktisk vært grå i ansiktet.

Tror jeg.

Og ganske barnslig i argumentasjonen...mer enn vanlig.

Dagens outfit var ikke akkurat noen vinner heller, men comfy var det.

Og det trenger jeg på sånne dager.

Men det som var så kult, var at selvom mye var helt pyton i dag, og da mener jeg sånn helt hverdagslig-måhanoeåklageovermenhardetegentligfantastiskbra-pyton, så ble denne dagen ble helt super også!

Det har krydd av små, kule barn i gata, vi har hilst på fine nye naboer med enda flere små, kule barn til gata, vi har spist saftis og vafler, og jeg har bedrevet idle parenting og tegnet meg blid igjen!

Jeg må nemlig tegne, tegning funker for alt!

Denne ble jeg glad av å tegne.

Ville du eller barna hatt en sånn dyne?

(bedre enn en med bilde av hun dama over i hvert fall? thihi...)

Og denne karen ble jeg glad av å tegne :-)

Ville du hatt en sånn et sted i huset?

Ha en finfin søndagskveld og ny uke!

Midt i fleisen...

Det er ikke alltid jeg og barna er helt enige.

Ikke alltid.

Ganske mange ganger er vi ikke enige i det hele tatt faktisk.

Ganske mange ganger hver dag liksom.

Og da får jeg av og til høre det.

Da får jeg passet påskrevet.

Som i går.

Vi hadde en liten "diskusjon" om livet og måter å oppføre seg på, sånn som at det for eksempel ikke er så tøft å skremme de som er mindre enn seg, og at han kanskje ikke hadde vært så innmari tøff akkurat for to minutter siden (...skjønner???)...

Og jeg var nok ikke kommunikasjonens mester der jeg sto heller, 

IF YOU KNOW WHAT I MEAN...

7-åringen viste iallefall tydelig at jeg var ALT ANNET enn verdens kuleste mamma akkurat da..

BUT ANYWAY - dette var sluttstrek på den litt lite konstrukstive diskusjonen:

Ja det ble stille...

Men jeg tenkte inni meg.

En lang stund etterpå faktisk.

THAT´S IT??

En helt vanlig gammel dame??!!?!?

Er det det værste du kommer på??????

Eller er det faktisk skikkelig ille??

Er det et skjellsord å være gammel dame nå liksom??

Men SERIØØØST!

Gammel??

JEG?

Også HELT VANLIG???!?!?!!???

Er DU også gammel og vanlig?

Når blir vi egentlig vanlige gamle damer?

Driver ikke bare dank...

...selvom å drive dank med fire små barn så absolutt ikke er bare-bare...

All ære til den som syns det iallefall!

Sjelden er vi så trøtte og slitne og kranglete og glade og lykkelig og alt på en gang som i feriene.

Og jeg skal innrømme at jeg fortsatt har så mange, og så små barn at jeg er en av de som blir litt sånn barnslig provosert når folk forteller meg at de gleder seg til å sove lenge og hvile ut og ha lange deilige og sene frokoster og sene kvelder med rosévin og ellers slappe av og samle krefter i ferien...

Provosert.

Barnslig.

I know, og jeg jobber med saken.

...og heldigvis klarer jeg å le av det også.

En sjelden gang.

Når jeg jeg finner et glimt av overskudd.

For det hender faktisk det også.

Men det er feriefeeling her fortsatt, og dermed lite tegnetid for mor...

Men det med at jeg ikke bare driver dank hadde jeg tenkt å si litt om, iallefall legge ut et bilde eller to.

Jeg har nemlig laget noen dørskilt i sommer, på bestilling.

Og jeg bare hinter, bare bittelitt, om at de kan kjøpes.

Med ditt navn på selvsagt.

 Enten i maler jeg allerede har, eller tilpasset deg og din familie!

Dørskilt i plexi, du kan bestemme størrelsen selv.

Nye blogginnlegg blir nok like sporadisk som de har vært en stund til fremover, men DU og DU som jeg gleder meg til å tegne litt igjen!!!

Until then; fortsatt gooood og avslappende (til DEG som føler deg truffet) sommer!!

Livets mirakler og bæsjeklæsjer og sånn

Når man er mamma og pappa, pluss to gutter og to jenter samlet, det er fredag morgen o'altfortidlig, og man skal ut og fly - DA ligger det an til en bra helg.

Helt seriøst!

Og når man så flyr sørover, tar flytog, kjører buss og bil (noen i hver for å få plass) og så ender opp hos besteforeldrene, da ER allerede helgen bra.

Men det stoppet jo ikke der denne fredagen.

For mammaen og pappaen skulle bare avlevere de fire håpefulle og rappe bilen til barnevaktene (så vi var sikre på at de ikke kom seg noe sted), for så å kjøre videre til en helt vanvittig vakker gård med fantastiske mennesker i festhumør ute på bygda ;-)

Og fest ble det!

Tre dager til ende!

Og gift ble de.

Det vakreste brudepar!

Sukk...

Og mens vi fikk lov til å være med på en dag og en helg HELT utenom det vanlige, hadde barna og besteforeldrene fine dager (sies det) og gode samtaler om livet.

Når man så blir møtt av barna etter en uforglemmelig helg, og de snakker om fine biler....

MAKAN.

Kan man ha det bedre???

Så bra kan altså livet være.

Og hurra for brudeparet, GIFT ER KULT!


Så får det heller gå at jeg akkurat i dette øyeblikk hører noe sånt som dette...

Eller hva?

Midtsidepike? Er DET å være ansvarlig mor?

Da har det altså skjedd.

Jeg vil ikke si det så sterkt som at det er en gammel drøm som har gått i oppfyllelse, men litt stas er det. Kanskje. På en måte.

Vi snakker midtsidepike.

Jeg har blitt midtsidepike.

JEG!

M I D T S I D E P I K E !

Jeg som har fått rynker og har hatt lappen på både bil og motorsykkel langt over halve livet mitt har altså blitt brettet ut over to sider i et glanset magasin!

Jeg trodde det bare var de som så vidt er gamle nok til å få lappen dette skjedde med jeg.

Men OK, det var ikke så veldig glanset forresten.

Og ikke egentlig innenfor definisjonen magasin heller tror jeg...

Men heller en reportasje i lokalavisa.

Vi snakker Nye Troms!

Jeg er visst ikke i nettavisen, så her er et bilde jeg tok med mobilen..

Og med den overskriften kan jeg vel fastlå at der offisielt -

JEG ER EN BLOGGER.

Jeg kan si så mye jeg vil om at jeg liksom ikke er ruttis i bloggverdenen, og at jeg aldri trodde jeg skulle skrive i en blogg og at jeg ikke er som de andre mammabloggerne og at jeg egentlig ikke er en sånn bloggedame i det hele tatt..HA HA HA, for her er jeg - selveste BLOG MAMA i gata!!!

Og egentlig ganske stolt.

Journalisten og jeg hadde en finfin prat om livet, og reportasjen forteller om hvordan vi har valgt å leve livet som familie med små barn. 

Kort fortalt lever vi med én fast inntekt, en mamma som har ulønnet permisjon og er mye hjemme, barn som ikke er med på mange organiserte aktiviteter på ettermiddagene, og masse tid til å gjøre ting sammen som familie. 

Et lite avsnitt om pensjon og hva som er viktigst her i livet snek seg også med.

Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hva som er det riktige svaret.

For oss.

Det er NÅ.

NÅ ER VIKTIG.

NÅ ER VIKTIGST.

FOR OSS.

Så vi kan sykle inn i solnødutgangen i tide og utide.

Og VIPS, så var jeg midt inne i deltidsdebatten. For det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt snakk om deltidsarbeidende mammaer i det siste. Og at vi bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme. Denne aktuelle dagen også i lokalavisens leder.

Jeg bruker ikke morsrollen som en unnskyldning for å ta ansvaret hjemme.

Men jeg bruker morsrollen som en god grunn til å ta ansvaret hjemme.

Eller det vil si, jeg tar faktisk ikke noe særlig mer ansvar hjemme enn min eminente mann. 

Bare når han er borte med jobben. 

Da må jeg til og med vaske klær. 

Men jeg har mer tid hjemme. Og mer tid jeg kan bestemme over selv. Som kommer familien tilgode. Jeg har permisjon fra den "årntlige" jobben, men jeg jobber mer enn fulltid med alle mine rare og kreative prosjekter. Det kule er kan jeg selv bestemme når og hvor og hvordan. Og det lønner seg. 

Ikke for lommeboka, men for hodet. 

Og ikke minst, det betyr masse, masse deilig, verdifull, herlig, slitsom, altoppslukende, kranglete, supermorsom og fin tid med de jeg digger mest her i verden! 

KVALITETSTID MED KIDSA..

Dette er jo livet!

Så kan jeg tjene fett med penger en annen gang eller noe..

Er det så feil?

Er det så rart?

Er det så skummelt og korttenkt?

Nei jeg syns hverken det er feil eller rart eller skummelt.

Og aller minst korttenkt.

Jeg syns det er helt naturlig. Vi har funnet en balanse som passer oss.
Og vi har faktisk tenkt nøye gjennom hva vi vil prioritere.
Nå eller senere? Svaret ble NÅ.
Andre tenker annerledes og det er jo også helt riktig og greit, er det ikke?
Heldigvis er vi forskjellige, tenk så kjedelig hvis alle var like...

JA TIL Å TENKE SJÆL!!!

(ta deg en titt på dette bilderomanprosjektet til Pushwagner, den RÅESTE tegneren jeg vet om, og forfatter Axel Jensen - "En dag i familien Manns liv" fra 1980.

Klikk deg gjennom bildene HER.

Ikke mine favoritt-tegninger fra Pushwagner sånn bare for å se på, men historien rører meg til tårer, er det sånn vi har blitt..? Helt like?)

Og inspirert av den godeste Hariton Pushwagner har jeg laget en tegning av alternativet til gåpåjobbogfølgestrømmen-greia. Hvis alle valgte alternativet liksom...

Yeps, vi hadde nok blitt gal av mindre...I KNOW!
(altså: moralen her er at jeg ikke vil og tror at det er best at alle er hjemmeværende med de små barna sine i stedet for å jobbe på "årntli" og gjøre noe for samfunnet, og at folk må få velge litt selv, og at vi nok som samfunn har best av litt mangfold og de greiene der....CAPISHE?)

SÅ
-jeg syns bare vi selv kan kjenne litt på hva vi vil og har mulighet til, og så faktisk gjennomføre.

Det er ikke værre liksom.

Og jeg syns det er helt greit å ikke være med å bidra til forbrukersamfunnet i en liten periode av livet. Eller kanskje til og med en lang periode.

For jeg syns selv jeg bidrar som bare det likevel.

For de som er viktigst for meg.

Og for samfunnet faktisk, om enn bare fordi jeg er en mye gladere versjon av meg selv
(ja jeg kan være et troll - MOAHAHAHAAAA).


OVER OG UT

...eller egentlig bare "OVER", for "OVER OG UT" betyr at samtalen er avsluttet, og det håper jeg ikke den er, jeg vil jo veldig gjerne ha noen tanker om dette innlegget fra deg!
(det var kapteinen fra den skikkelige jobben min som snakket, ikke midtsidepiken for å si det sånn..)

Le eller gråte? What to do?

Skal man le eller gråte når det er voldelige kamper i stua fordi fire barn ikke syns mamma har nok fang til å sitte på når det er Fantorangen??

#jentetur#inmydreams#avogtil

• 20.05.2013 kl.22:01 i Blogg
 
• 2 kommentarer

Hos oss er det ofte veldig gøy å være.

Noen ganger er det ikke like gøy.

Faktisk litt kjedelig.

Fordi...

 Noen ganger drømmer jeg meg bort. 

Langt vekk faktisk.

Til rivieraen for eksempel.

June er der.

På en JÅÅÅT.

Vakre dama.

Ikledd gullkjole sånn at alle tror hun er prinsesse Leia.

Jeg også tror hun er prinsesse Leia.

Hun ER prinsesse Leia.

Jeg drømmer om at jeg også var der.

Borte fra alle som maser og krangler og roter.

Borte fra meg selv som maser og krangler og roter.

Ja for vi driver med sånt her i huset.

Jeg drømmer at jeg er borte fra husarbeidet.

Det er visst 80 stykker som rydder etter prinsesse Leia på JÅÅÅTEN.

80.

Det hadde holdt med én her assa.

Og 79 på båten. 

Hvis jeg var der kunne prinsesse Leia og jeg trippe rundt med bobler i glasset og oppdatert unger og ektefeller på Instagram (sorry Jan-Arne, jeg hadde tenkt at jeg kunne ta din plass liksom...).

Det skulle tatt seg ut.

Prinsesse Leia og Wonder Woman på bøljan den blå.

 

Drømmer DU deg noen ganger vekk?

Eller i det minste bare at du får lukke døra på do i ett minutt?

au revoir godtfolk