Altså, jeg tror kanskje det trengs et par presiseringer når det gjelder gårsdagens innlegg om å endelig være hjemme igjen.
Ikke for det - alt jeg sa var sant.
Men det var endel jeg ikke sa.
Jeg har jo for eksempel aldri nevnt hvor vi skulle på denne mye omtalte (og såkalte) ferien.
Det var ikke bryllupsreise på Maldivene liksom.
Vår bryllupsreise for snart 7 år siden var en kjøretur i den blå Peugeoten. Norge langs kysten, fra nord til sør, via vakre, vakre steder som Andøya, Lofoten og Sogn.
Fint i regnvær også.
For hvis man bare har en presenning fra Europris og et par bambusstenger så har man plutselig markise på stasjonsvogna! Ekte campere må jo ha uteplass til casaen. I dette tilfellet var casaen et fjelltelt der begge de nygifte fungerte som utmerkede tetningslister, og prinsen, vår første lille store bebis, sov søtt i midten.
Vi hadde wok på primus og billig rødvin og god musikk og en fantastisk tur! En perfekt bryllupsreise etter vi hadde giftet oss på et fjell (en hump?) i Bardufoss. Og så får vi heller ta Vegas-greia eller Maldivene neste gang vi gifter oss. Med hverandre selvfølgelig♥
Vel - en digresjon.
Vi skulle altså ikke til Maldivene denne gangen heller.
Vi skulle til Tyskland.
Fordi MY MAN skulle jobbe der den uka.
Altså...ferie og ferie fru Blom..
Og så ble plutselig planene endret og andre jobbgreier måtte gjøres et annet sted først, og seks dager ble til to på det fine hotellet i den tyske havnebyen.
Men to dager på hotell er toppers det og!
På hotell!
Ikke hverdagskost for denne dama lenger. Man har da andre ting å drive med.
Siden mannen er kjent i denne tyske havnebyen, og ikke jeg, så fikk jeg et kart. Han tegnet det til meg på ipaden før han dro på jobb, det er kjærlighet det.
Her er kartet:
Tegnet i Glow assa!
Og med muntlig forklaring ble det ca sånn, og det funket som fy:
Jeg fulgte en rute som gikk mot klokkeretningen, og da jeg var tilbake på hotellet igjen hadde jeg kjøpt meg det obligatoriske paret med nye sko og en is. Og jeg satt ute med rumpa på tørr asfalt og bare så på folk.
Med mørke solbriller på selvsagt.
Eksotisk nok, det er ikke så ofte jeg sitter på asfalten med mørke solbriller og ser på folk her i området.
Vel - MY MAN ble ferdig å jobbe, og vi dro ut for en romantisk middag på sportsbar - mannen, jeg og maskinisten.
Mann og kone, to kollegaer og en eks.
Ja altså jeg og mannen har vært kollegaer og maskinisten er også min eks.
Eks-kollega vel og merke.
(Jan Erland, jeg unngår å nevne navn for jeg vil ikke at du skal føle deg uthengt og uønsket på middagen, det var nemlig veldig koselig at du ble med - nei jeg mener at jeg fikk bli med dere på sportsbar - det bare ser mye kulere ut på bloggen når jeg skriver det sånn)
Og jeg må bare si - som jobbtur er jo dette helt fantastisk! Som kone med på tur er det litt blanda. Jeg savner disse jobbturene jeg engang var endel av - deilige simulatoruker i sydlige strøk, det var tider det gutter!
Men absolutt gøy som kone også!
Nok en digresjon.
Nuvel.
Vi shoppet litt mer, dro hjem til Norge, plukket opp et par barn hos besteforeldrene i Bærum, dro en tur og så på huset og vaktene til kongen og dronningen i Oslo, spiste på Hard Rock (ingen Hurricane denne gangen), fløy hjem til resten av barna i Bardufoss, gråt av glede for den fantastiske velkomsten, delte ut reisegaver i fleng, klemte og koste, slapp fri og sendte hjem det andre paret med besteforeldre og tok fatt på hverdagen igjen.
Kort fortalt.
Så til neste presisering til forrige innlegg.
Om noen skulle ha misforstått - jeg liker altså ikke best de hverdagene mannen er bortreist på jobb.
Men jeg liker de og.
Aller best liker jeg selvsagt de hverdagene han er hjemme.
For da kan han..
..og..
...og..
...ogsåvidere ogsåvidere ogsåvidere...
Eller som minste gutten så fint oppsummerte det ved middagsbordet...
Måtte hverdagen din også være tipptopptommelopp!!!!
Er den det?
