artigforkidsa by Hege: opp og hopp

Viser innlegg med etiketten opp og hopp. Vis alle innlegg

onsdag 21. mai 2014

Dobbeldyne og riksdekkende radio..

I går fikk jeg en litt merkelig telefon sånn utpå ettermiddagen. Faktisk rett etter jeg hadde levert et par barn til generalprøve på vårens turnshow, men akkurat da jeg var på Cubus for å kjøpe en svart singlet jeg ikke hadde fått med meg at seksåringen trengte til kveldens turnshow, og rett før jeg oppdaget at jeg skulle ha bakt en langpannekake til det samme turnshowet. Kaka skulle allerede vært levert. Jeg får lage to neste gang…

MEN - det ringte altså en hyggelig kar som presenterte seg og sa han jobbet i Radio Norge.

Hjeeelp tenkte jeg, nå er det sånn luregreier på direkten, pass på å ikke la deg provosere av HVA ENN det måtte være!!!

Mannen fortsatte med å si at "dette er kanskje litt merkelig, men jeg lurer på om du er glad i dobbeldyne?"

"Eeeh - but whaat sa du?"

"Ja du skjønner det koker i sosiale medier akkurat nå, og det diskuteres i lange baner om vi er FOR eller MOT dobbeldyne! Så jeg googlet litt, og da dukket DU opp Hege! Du har jo skrevet et innlegg om akkurat dette temaet, og jeg lurer rett og slett på om Anders Høglund kan få ringe deg og få en kommentar om dine tanker omkring dobbeldyne? Det skal diskuteres i kveldens program."

"Eeeeh ha ha ha, ja klart han kan! Men jeg er på turnshow, så jeg kan ikke snakke etter kl 18.."

"Fint, det ordner vi, han ringer om litt, det blir ikke direkte, så vi klipper bort det som evt blir kleint. Takk da sier vi det sånn - du og en psykolog er herved fagpersoner i temaet dobbeldyne hos Høglund i kveld. Ha det bra!"

"Eeeeh - ha det bra…"

Og dermed ble det slik at jeg i min radiodebut på riksdekkende radio snakket om promping under dobbeldyna…

I den anledning poster jeg en reprise av blogginnlegget som tydeligvis ligger høyt på lista når man googler "dobbeldyne" :)

Har du dobbeldyne eller?

AAAH...det er jo så romantisk!

Kjæresten og jeg.

Mannen i mitt liv.

Vi må jo bare ha dobbeldyne!

Ååååå så koselig og godt og varmt...

Må ha det. Bare må ha det.

Det er bare såååå deilig!!!

...så jeg har dobbeldyne.

VI mener jeg.

VI har dobbeldyne.

Eller - vi har dobbeldyneR.

TO.

Mannen har dobbeldyne.

Jeg har dobbeldyne.

VI har dobbeldyner.

En hver.

For hvordan skal vi ellers få sove?

For kaldt for meg og for varmt for mannen.

Vinterdyne til meg og sommerdyne til mannen.

Og hvordan skal vi ellers få sove,

iallefall bittelitt, innimellom all sengeaktiviteten i løpet av natten?

LITT privatliv er vel ikke for mye å be om mellom slagene?

Det er vel ikke noe merkelig at jeg trenger å ligge litt for meg selv for å prøve å sove innimellom alle opp-og-ned-bevegelsene?

(ja du tror vel ikke vi småbarnsforeldre tar det roligere enn andre om natta liksom?)

Opp av senga for å hjelpe en på do.

Ned igjen for å sjekke innsiden av øyelokkene.

Opp igjen for å finne en smokk.

Ned igjen for å for plutselig reise seg opp igjen for å gå på do å tisse

(det må man jo alltid når man først er våken).

Endelig under dyna igjen (som er BARE min!).

Sove en time eller to.

Halvveis opp igjen for å ta i mot en liten eller tre som vil ligge hos mamma og pappa.

Under dyna igjen for å slumre litt.

Opp igjen - det er visst morgen...

Så vi trenger to dyner.

MINST.

Doble.

Noen ganger gleder jeg meg forresten til mannen er på havet også.

Bare bittelitt.

Så jeg kan få dynene for meg selv.

Begge to.

Jeg syns nemlig ikke det er nok med en egen dobbeldyne heller.

Jeg må ha to.

Så de kan ligge oppå hverandre og være varme og tunge.

Jeg sover aldri så godt som når jeg kan ligge i fosterstillig inntullet i dobbel dobbeldyne.

Alene.

AAAAH...

Iallefall sover jeg godt en liten stund.

Til jeg ikke er alene mer.

Har du dobbeldyne?

Evt hvor mange?

EKSTRA FOR ANLEDNINGEN:

Hørte du meg på Radio Norge?

Kan du et triks for å høre Radio Norge-programmer i reprise på nett?

(jeg fikk beskjed om at det ikke gikk, og jeg har ikke funnet det…)

Jeg vil for ordens skyld si at jeg absolutt liker når mannen er hjemme også, selvom han skal ha dyna si i fred. Han er ganske ålreit faktisk. Mer enn ålreit. Han gjør for eksempel en eksepsjonell jobb på vaskerommet. Helt vaskekrise når han ikke er her.

Og når jeg sier, som sant er, at jeg ikke sover spesielt mye når senga er full av barn, så betyr ikke det at jeg ikke føler meg som verdens heldigste. For det gjør jeg nemlig. Verdens heldigste.

Så mange som elsker meg til månen og tilbake. Som jeg elsker til månen og tilbake.

Men trøtt blir jeg likefullt.

Trøttere enn trøttest.

Og sur. Og lei.

Noen ganger nesten surere enn surest og leiere enn leiest..

Men mest av alt heldigere enn heldigst.

torsdag 21. november 2013

Sjakkfeber?

MAGNUS MAGNUS MAGNUS!!!!!

Er det mulig at det er så spennende å se på to smarte karer og et sjakkbrett da?

Sjakkfeber altså....

..og sjakkfeber er definitivt ikke som annen feber.

Tenk om jeg hadde lært meg hvordan brikkene kan flyttes også da,

da hadde ikke verden stått til påske tror jeg...

Fin og flott dag til deg! Sjakkfeber eller ikke...

søndag 28. juli 2013

Driver ikke bare dank...

...selvom å drive dank med fire små barn så absolutt ikke er bare-bare...

All ære til den som syns det iallefall!

Sjelden er vi så trøtte og slitne og kranglete og glade og lykkelig og alt på en gang som i feriene.

Og jeg skal innrømme at jeg fortsatt har så mange, og så små barn at jeg er en av de som blir litt sånn barnslig provosert når folk forteller meg at de gleder seg til å sove lenge og hvile ut og ha lange deilige og sene frokoster og sene kvelder med rosévin og ellers slappe av og samle krefter i ferien...

Provosert.

Barnslig.

I know, og jeg jobber med saken.

...og heldigvis klarer jeg å le av det også.

En sjelden gang.

Når jeg jeg finner et glimt av overskudd.

For det hender faktisk det også.

Men det er feriefeeling her fortsatt, og dermed lite tegnetid for mor...

Men det med at jeg ikke bare driver dank hadde jeg tenkt å si litt om, iallefall legge ut et bilde eller to.

Jeg har nemlig laget noen dørskilt i sommer, på bestilling.

Og jeg bare hinter, bare bittelitt, om at de kan kjøpes.

Med ditt navn på selvsagt.

Enten i maler jeg allerede har, eller tilpasset deg og din familie!

Dørskilt i plexi, du kan bestemme størrelsen selv.

Nye blogginnlegg blir nok like sporadisk som de har vært en stund til fremover, men DU og DU som jeg gleder meg til å tegne litt igjen!!!

Until then; fortsatt gooood og avslappende (til DEG som føler deg truffet) sommer!!

søndag 2. juni 2013

Han kom for sent..

08.05.2013 kl.11:43 i Blogg
2 kommentarer

Denne uken skjedde det.

Han kom for sent.

På jobb.

Ja det gjør han vel egentlig ganske ofte forresten.

Men denne spesielle dagen kom han for sent for en helt ny og ukjent grunn. Vi forsov oss.

Forsoooooov oss assa!

F O R S O V E S E G ! ! !

Smak på den du.

Vi tok oss i å diskutere om vi faktisk må begynne med vekkerklokke nå.

SERIØØØST!

Tror du virkelig vi er ovenpå kjære? Kan det være mulig at vi har kommet dit i livet at vi igjen trenger vekkerklokke???

WOW!!!

NÅ SNAKKER VI ASSA!!!

BIG TIME!!!!

O V E N P Å ! ! !

Hva tror du, når er det lov å si at man er ovenpå?

Holder det med tre dager på rad?

Et par presiseringer...

02.05.2013 kl.12:48 i Blogg
4 kommentarer

Altså, jeg tror kanskje det trengs et par presiseringer når det gjelder gårsdagens innlegg om å endelig være hjemme igjen.

Ikke for det - alt jeg sa var sant.

Men det var endel jeg ikke sa.

Jeg har jo for eksempel aldri nevnt hvor vi skulle på denne mye omtalte (og såkalte) ferien.

Det var ikke bryllupsreise på Maldivene liksom.

Vår bryllupsreise for snart 7 år siden var en kjøretur i den blå Peugeoten. Norge langs kysten, fra nord til sør, via vakre, vakre steder som Andøya, Lofoten og Sogn.

Fint i regnvær også.

For hvis man bare har en presenning fra Europris og et par bambusstenger så har man plutselig markise på stasjonsvogna! Ekte campere må jo ha uteplass til casaen. I dette tilfellet var casaen et fjelltelt der begge de nygifte fungerte som utmerkede tetningslister, og prinsen, vår første lille store bebis, sov søtt i midten.

Vi hadde wok på primus og billig rødvin og god musikk og en fantastisk tur! En perfekt bryllupsreise etter vi hadde giftet oss på et fjell (en hump?) i Bardufoss. Og så får vi heller ta Vegas-greia eller Maldivene neste gang vi gifter oss. Med hverandre selvfølgelig♥

Vel - en digresjon.

Vi skulle altså ikke til Maldivene denne gangen heller.

Vi skulle til Tyskland.

Fordi MY MAN skulle jobbe der den uka.

Altså...ferie og ferie fru Blom..

Og så ble plutselig planene endret og andre jobbgreier måtte gjøres et annet sted først, og seks dager ble til to på det fine hotellet i den tyske havnebyen.

Men to dager på hotell er toppers det og!

På hotell!

Ikke hverdagskost for denne dama lenger. Man har da andre ting å drive med.

Siden mannen er kjent i denne tyske havnebyen, og ikke jeg, så fikk jeg et kart. Han tegnet det til meg på ipaden før han dro på jobb, det er kjærlighet det.

Her er kartet:

Tegnet i Glow assa!

Og med muntlig forklaring ble det ca sånn, og det funket som fy:

Jeg fulgte en rute som gikk mot klokkeretningen, og da jeg var tilbake på hotellet igjen hadde jeg kjøpt meg det obligatoriske paret med nye sko og en is. Og jeg satt ute med rumpa på tørr asfalt og bare så på folk.

Med mørke solbriller på selvsagt.

Eksotisk nok, det er ikke så ofte jeg sitter på asfalten med mørke solbriller og ser på folk her i området.

Vel - MY MAN ble ferdig å jobbe, og vi dro ut for en romantisk middag på sportsbar - mannen, jeg og maskinisten.

Mann og kone, to kollegaer og en eks.

Ja altså jeg og mannen har vært kollegaer og maskinisten er også min eks.

Eks-kollega vel og merke.

(Jan Erland, jeg unngår å nevne navn for jeg vil ikke at du skal føle deg uthengt og uønsket på middagen, det var nemlig veldig koselig at du ble med - nei jeg mener at jeg fikk bli med dere på sportsbar - det bare ser mye kulere ut på bloggen når jeg skriver det sånn)

Og jeg må bare si - som jobbtur er jo dette helt fantastisk! Som kone med på tur er det litt blanda. Jeg savner disse jobbturene jeg engang var endel av - deilige simulatoruker i sydlige strøk, det var tider det gutter!

Men absolutt gøy som kone også!

Nok en digresjon.

Nuvel.

Vi shoppet litt mer, dro hjem til Norge, plukket opp et par barn hos besteforeldrene i Bærum, dro en tur og så på huset og vaktene til kongen og dronningen i Oslo, spiste på Hard Rock (ingen Hurricane denne gangen), fløy hjem til resten av barna i Bardufoss, gråt av glede for den fantastiske velkomsten, delte ut reisegaver i fleng, klemte og koste, slapp fri og sendte hjem det andre paret med besteforeldre og tok fatt på hverdagen igjen.

Kort fortalt.

Så til neste presisering til forrige innlegg.

Om noen skulle ha misforstått - jeg liker altså ikke best de hverdagene mannen er bortreist på jobb.

Men jeg liker de og.

Aller best liker jeg selvsagt de hverdagene han er hjemme.

For da kan han..

..og..

...og..

...ogsåvidere ogsåvidere ogsåvidere...

Eller som minste gutten så fint oppsummerte det ved middagsbordet...

Måtte hverdagen din også være tipptopptommelopp!!!!

Er den det?

Kommet deg gjennom helgen?

15.04.2013 kl.23:11 i Blogg
Ingen kommentarer

Noen betraktninger fra en helt vanlig søndag.

Skrevet og tegnet på en mandag grunnet alt for mye morro i helgene..

H E L G !

S Ø N D A G !

Ikke noe bobler og raketter her.

Småbarnsforeldre har gjerne barn som tar seg av feiringen ved inngangen til et nytt døgn.

Og for å være sikker på at mutter og fatter ikke skal være i umiddelbar fare for å føle seg et snev av uthvilt, så må man holde det gående sånn litt jevnlig utover natten.

Mener ettåringen.

Mange ganger har jeg ønsket meg en eneste stor madrass på hele soverommet.

Så alle kan sove der.

Alle utenom meg.

Man rekker å tenke mye med førti små tær i trynet.

Og mann på tvers.

Men det går heldigvis mot dag, og vips trenger jeg ikke bekymre meg for at jeg ikke får sove.

Jeg har sagt det før.

Friele sjokoladekaffe og kokesjoko.

Må ha.

Det er så deilig å komme seg opp om morgenen.

Får så mye ut av dagen.

Vi leker at vi er Justin Bieber og danserne hans.

YEY!

BELIEBE sier bare jeg assa.

(tror forresten danserne hans blir vekket natt og dag også nå, hører de er helt gærne der nede i Oslo-byen..godt vi bor på bygda..)

Ja for det var faktisk min tur til å stå opp.

En sjelden gang gjør jeg nemlig det.

Mannen er MYE bedre til det, helt kongelig faktisk, sikkert bedre en krompen.

Han er min superhelt. Min mann altså.

S U P E R H E L T

Så han skulle altså endelig og fullt fortjent få sove litt lenger en morgen.

Det gikk jo kjempebra..

Så da var vi fulltallige til frokost da.

Herlig!

Jeg bare eeelsker lange deilige søndagsfrokoster!

Gode og mette er vi i god tid før 9.

Det betyr at vi aldri har problemer med å rekke slalåmbakken til den åpner, eller å være de første som parkerer ved lysløypa.

Vi rekker å leke ute en time før Polarbadet åpner, eller arrangere en ekstrakonsert i stua siden superhelten ikke fikk med seg den første.

Trodde vi.

Og noen ganger er vi helt gærne og tenker at vi gleder oss bittelitt til barnehagen åpner igjen.

Så vi kan høre oss selv puste, og drikke kaffen mens den er varm.

Sittende.

Ja. Av og til har vi gruet oss til helg og ferie.

True story.

Men det er faktisk i ferd med å snu - JIPPIYEY!

Tror vi begynner å komme ovenpå jeg!

Hvem skulle trodd?

Er det greit å tenke at TGIF er forbeholdt de som iallefall en gang innimellom får sove en hel natt i gjennom?

Er det teit å få dårlig samvittighet for det? (for dårlig samvittighet står jo i mamma-stillingsbeskrivelsen, men det tar vi inngående en annen gang..)

Hva teller DU timer til?