Noen betraktninger fra en helt vanlig søndag.
Skrevet og tegnet på en mandag grunnet alt for mye morro i helgene..
H E L G !
S Ø N D A G !
Ikke noe bobler og raketter her.
Småbarnsforeldre har gjerne barn som tar seg av feiringen ved inngangen til et nytt døgn.
Og for å være sikker på at mutter og fatter ikke skal være i umiddelbar fare for å føle seg et snev av uthvilt, så må man holde det gående sånn litt jevnlig utover natten.
Mener ettåringen.
Mange ganger har jeg ønsket meg en eneste stor madrass på hele soverommet.
Så alle kan sove der.
Alle utenom meg.
Man rekker å tenke mye med førti små tær i trynet.
Og mann på tvers.
Men det går heldigvis mot dag, og vips trenger jeg ikke bekymre meg for at jeg ikke får sove.
Jeg har sagt det før.
Friele sjokoladekaffe og kokesjoko.
Må ha.
Det er så deilig å komme seg opp om morgenen.
Får så mye ut av dagen.
Vi leker at vi er Justin Bieber og danserne hans.
YEY!
BELIEBE sier bare jeg assa.
(tror forresten danserne hans blir vekket natt og dag også nå, hører de er helt gærne der nede i Oslo-byen..godt vi bor på bygda..)
Ja for det var faktisk min tur til å stå opp.
En sjelden gang gjør jeg nemlig det.
Mannen er MYE bedre til det, helt kongelig faktisk, sikkert bedre en krompen.
Han er min superhelt. Min mann altså.
S U P E R H E L T
Så han skulle altså endelig og fullt fortjent få sove litt lenger en morgen.
Det gikk jo kjempebra..
Så da var vi fulltallige til frokost da.
Herlig!
Jeg bare eeelsker lange deilige søndagsfrokoster!
Gode og mette er vi i god tid før 9.
Det betyr at vi aldri har problemer med å rekke slalåmbakken til den åpner, eller å være de første som parkerer ved lysløypa.
Vi rekker å leke ute en time før Polarbadet åpner, eller arrangere en ekstrakonsert i stua siden superhelten ikke fikk med seg den første.
Trodde vi.
Og noen ganger er vi helt gærne og tenker at vi gleder oss bittelitt til barnehagen åpner igjen.
Så vi kan høre oss selv puste, og drikke kaffen mens den er varm.
Sittende.
Ja. Av og til har vi gruet oss til helg og ferie.
True story.
.
Men det er faktisk i ferd med å snu - JIPPIYEY!
Tror vi begynner å komme ovenpå jeg!
Hvem skulle trodd?
Er det greit å tenke at TGIF er forbeholdt de som iallefall en gang innimellom får sove en hel natt i gjennom?
Er det teit å få dårlig samvittighet for det? (for dårlig samvittighet står jo i mamma-stillingsbeskrivelsen, men det tar vi inngående en annen gang..)
Hva teller DU timer til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir glad herfra og til månen hvis du legger igjen et lite spor fra du var her!