Jeg tror ikke det går én eneste dag uten at jeg forteller noen hvor trøtt jeg er.
Jeg vet at det ikke går én dag, eller én time for den saks skyld, uten at jeg tenker på hvor trøtt jeg er.
Jeg tror ikke jeg noen gang etter at jeg fikk barn har tenkt: "i dag la jeg meg passe tidlig!"
Og jeg tror ikke det er èn eneste dag i løpet av de siste sju årene jeg har følt meg skikkelig uthvilt.
Jeg har vært mamma i 2653 dager.
Hver dag siden da har ett eller to eller tre av de fire barna trengt nye bleier.
Sånn circa 17500 bleier har blitt skiftet.
Søttentusenfemhundre for søren!
Jeg er helt konge på å skifte bleier.
For ikke å snakke om han kjekkasen jeg bor med - bedre bleieskiftarbeider skal du lete lenge etter!
Vi har ikke trengt vekkeklokke de siste sju årene.
Og jobben begynner halv åtte.
Vel...jeg husker forresten èn gang jeg kom for sent på jobb og måtte forklare det med at den levende vekkeklokken ikke virket.
Helt sant.
Det går ikke èn dag uten at både én og to, ganske sikkert tre, og kanskje fire barn, hyler for å få det som de vil.
Og ja, jeg lar meg provosere.
Det går ikke én eneste dag uten at jeg ligger passe lei under kjøkkenbordet med klut.
Jo forresten - hver gang vi har vært innom fødestua for å hente hjem enda en vakker liten beboer har vi fått oss en liten pause fra smulene.
LUKSUS.
Det går ikke én eneste dag uten at barna er uenige med hverandre.
Veldig uenige.
Det går forresten ikke én eneste dag uten at vi voksne er litt uenige heller.
If you know what I mean..
Kanskje kjempeuenige.
Hvordan i alle dager kan det da ha seg at vi er så utrolig fornøyde med livet?
Hvordan kan det ha seg at vi tar oss selv i å sitte på en krakk på badet, lenge etter vi burde ha lagt oss, for å vise hverandre filmsnutter fra dagens opplevelser?
Det har jo akkurat skjedd!
Vi så det jo begge to - LIVE!
Og hvorfor sier vi hver dag - gjerne samtidig som vi skifter bleier og tørker smuler og må overdøve ett og annet småtroll - at disse små menneskene er så vanvittig kule og fine og deilige?
Hvorfor klyper vi oss i armen hver dag for å sjekke at dette livet er ekte?
Jeg skulle da absolutt mene at gulp og snørr og bæsjelukt og leker OVERALT ikke levner noen tvil om at dette er på årntli.
FOR REAL ASSA.
Men jeg tror jeg vet det.
Iallefall har jeg en mistanke.
For aldri har jeg følt meg så elsket som de siste 2653 dagene.
Aldri har jeg følt meg mer nyttig.
Aldri har jeg følt meg mer uunnværlig.
Og aldri har jeg følt meg mer sikker på at det gjelder å nyte hverdagene.
Aldri før har jeg ledd så mye.
Og aldri har jeg vært mer sikker på at jeg skal gi alt og enda mer for å gjøre den beste jobben jeg kan.
For at de skal fortsette å være glade og snille.
Og jeg føler meg faktisk ganske god til å være mamma.
Bedre enn til noe annet faktisk.
Det er kult.
Det må jo være kjærlighet.
EKTE KJÆRLIGHET.
Hva tror du?
193 personer liker dette.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir glad herfra og til månen hvis du legger igjen et lite spor fra du var her!