LIVET

Noen rablerier som ble lagt ut på min Instagramkonto

@hege_artigforkidsa

denne uka :)

Det begynte med plyndringstimen og en mor som pleier å være der skapene er for å si det å den måten...

Meg akkurat nå. Akkurat sånn. Nesten. #artigforkidsa#sulten #påjobbenheldagogdetpleierjoikkedennedamavære#utstilling
#elskerallesomkommerforåskravle #tegning#byhege #hegeholenpaulsrud

..og det fortsatte med en frustrert enellerannen som syns det ble nok regn og altfor lite snø..

(meg for eksempel...)

Isåfall - KAN DU VÆRE SÅ SNILL Å LAGE SNØ I STEDET FOR SLUDD???!?!!?!? Pliiiiiiis Ikke så veldig #artigforkidsa#vilhaskikkeligskiføre #trengerenmeterminst#hardetikkesåværst #nårjegmåklagepåværet #tegning#hegeholenpaulsrud

....og snø ble det!!!! 

I massevis!!! 

PUDDERFØRE! YEYEYE!!

SÅ - etter en deilig frokost med nystekte rundstykker som mannen hadde bakt, deretter en flott tur i slalåmbakken med åtteåringen, satte jeg meg ned på det kule "galleriet mitt" denne lørdagsformiddagen (ja jeg ser ironien i det som skal komme) - og laget en tegning som handler om den evige kampen (eller er det ikke en kamp?) om hva vi mødre syns vi skal få til, hva andre syns vi skal få til, når skryter vi for mye på sosiale medier og når bare syter vi på sosiale medier...PJUH - jeg kunne holdt på i evigheter - men til syvende og sist:

ER DET EGENTLIG SÅ FORBANNA FARLIG Å IKKE VÆRE GOD I ALT?

Lett å si, vanskelig å tenke av og til. 

Jeg som er 182 på strømpelesten rekker absolutt ikke opp til alle disse - gjør du? Trenger vi rekke opp? Lett å svare nei, lett å tenke ja. #artigforkidsa #rekkerikkeopp#kanskjehvisjegtrenerspensten #gårbralikevel #tegning#byhege #hegeholenpaulsrud 

Det er jo bare livet.

LIVET.

Med oppturer og nedturer hånd i hånd.

Akkurat som det skal være.

Jeg syns min morfar Olav Åm sitt dikt oppsummerer det best av alle:

Livet

ein vill jubel

ei svart fortviling

ei mjuk kviskring

ein sår gråt

Eg elskar livet

elskar det

med kvar ein tåg

og kvar ein drope blod

i meg

Og med den ønsker jeg deg en fortsatt god, eller dårlig, eller akkurat passe bra helg!

Du har blitt 40 år jo!!

Kjære Mette-Marte!

Ja du ja!

Du som stakk av med mannen min.

Eller altså han som skulle bli mannen min.

Drømmeprinsen.

Selveste prinsen.

Haakon Magnus.

Som alle jenter i min generasjon drømte om på 80- og langt ut på 90-tallet.

Da vi hadde grorudpalme og Ball-genser.

Han som storesøstern til en jente i klassen til lillesøstern min var sammen med da de gikk på KG. 

Kristelig Gymnasium.

Anine og Haakon.

Det sa iallefall Se og Hør.

Og jeg tror det var sant.

Han Haakon.

Han som skal bli konge.

Prinsen og jeg liksom.

Yeah right.

Jeg skjønte tidlig at jeg ikke hadde nubbsjans.

Og så dukket du opp da Mette-Marte.

Du digga sikkert Massive Attack og Blur og sånn.

Sånn som jeg.

Som allerede hadde gitt opp krompen uansett.

Men på Quarten liksom?

Der var du.

Og han.

Og jeg skjønte virkelig at slaget var tapt.

For alltid.

Så det var DU som skulle få låne dronningens diadem.

Det var DU som skulle få vinke fra balkongen.

Det var DU som skulle få nusse på Haakon.

Og det var DU som skulle få danse på bordet med Kongen.

Det var DU.

Ikke jeg.

Og det er egentlig helt greit.

Jeg fant min egen drømmeprins og han er faktisk helt konge allerede.

Dessuten kunne jeg ikke tenke meg å vinke på meg senebetennelse hver bidige 17. mai.

Men nok om meg, og nok om prinser og kronprinser og konger og sånn.

Over til deg!

For det er jo DIN dag!

Du blir jo rett og slett 40 år i dag, og det skal jeg jammen feire!

Så jeg har laget et slags dikt til deg (bare ring meg, eller stikk innom hvis du vil at jeg skal lese det opp til deg personlig).

I første omgang publiserer jeg det her.

Kjære Mette-Marte - gratulerer med dagen!

Håper kronprinsen gir dæ ei kage i magen.

Heldigvis sies det at tiden leger alle sår,

men jeg husker du rappa prinsen som om det var i går.

Komme her og komme her fra Sørlandet,

mens vi Bærumsjentene måtte hoppe i vannet.

Tenk å stjele prinsen på den måten der,

du sjekka fletta av oss alle og enhver!

Jeg hadde faktisk en plan som var bankers,

Haakon Magnus og jeg skulle legge seilbåten til ænkers.

Og han skulle spørre om jeg ville bli hans

og hjelpe han å styre både til vanns og til lands 

(if you know what I mean...?)

Men der var du, den rocka blondinen,

ikke akkurat medlem av den nye vinen.

Den vakre prinsen digget deg og sto på sitt,

og snart kunne vi andre bare glemme slottsvisitt..

Prinsen jeg hadde drømt om siden 80-tallet,

ville ha med noen andre enn meg på ballet.

Jeg innså at du hadde vunnet slaget,

det var du, Mette Marte, som hadde draget.

Gratulerer med dagen kjære kronprinsesse,

jeg er ikke så bitter selvom du hadde esset.

For jeg tror helt ærlig at du er den beste

til å lage festival og skikkelig feste.

Jeg tror nemlig fortsatt du er en rocke-blondine,

og jeg ønsker egentlig at jeg er din venninne.

Du er sikkert helt konge (ha ha) på vinkvelden,

glimtet i øyet viser fortatt rebellen.

Selvom du er førti år og kronprinsesse,

kan du nok fortsatt rocke i Skaugum-gresset.

Så får vi heller tåle en dyr veske i ny og ne,

jammen fortjent når du fikk prinsen i kne.

Jeg håper du får en ultrakul bursdag
med 40 årskrise og lystig lag
sammen Märtha og Ari og svigermor
hilsen venninne 2 B (?) langt oppe i nord.


HIPP HIPP HURRA!!

Jeg tok forresten en Mette-Marte til kveldsmat i går - sånn bare for å feire litt skikkelig!

Mette-Marte - nå også som kveldsmat.
Polarbrød med majonesfjes, Norvegiahår, kaviarmunn og agurkdiadem. Blant annet.
Helt spisbart, men sikkert bedre mat på slottet.


***

Mette-Marte FYI: Jeg vet selvfølgelig at du heter Mette-Mona, men jeg syns at Mette-Marte klinger så innmari bra, og derfor bruker jeg det. Jeg regner med at du tåler såpass siden du tross alt snøyt meg for prinsen og hele kongeriket. Dette er min hevn. Hverken mer eller mindre.
Håper vi kan være venninner fordet. Ring meg.
Puss puss.