Åååå, jeg bare elsker når smoothien trekker seg godt inn i hullet i skinnstolen...
Finfin dag til deg!
søndag 2. juni 2013
Du vet du er småbarnsmamma når...
...du syns det er tidenes luksus å få et kvarter alene i massasjestolen på Elkjøp..
Ja, det har skjedd.
Og kanskje enda værre - jeg syns ikke det er flaut engang..
Artig for en av de store kidsa!
Plutselig malte jeg igjen.
Endelig!!!
Nå henger to store fargerike bilder i stua til "erdeferdigeellerskaljegmalelittmerpåde-sjekk".
Må male mer, jeg har savnet det!
Å så gøy!
Hva syns du?
Noen andre enn meg som vil ha damer på veggen?
Skikkelig hårete informasjon
I dag hadde vi en fin samtale ved frokostbordet.
Det hele begynte med at 1-åringen utbrøt et spontant "PAPPA!!!!" da 7-åringen kom for å sette seg.
Pappaen er for tiden på et hav et sted langt, langt nord, og vi kunne derfor være helt sikre på at det ikke var han.
7-åringen så både stolt og glad ut da han svarte lillesøster.
Og vi var skjønt enige om at han er ganske lik sin far.
Hørt det før liksom.
Og så er han ganske stolt over at det faktisk HAR BEGYNT å vokse hår på armene og leggene, jeg tror han har skjønt at det er håp.
3-åringen syns derimot at han selv har MYE MER skjegg enn storebror.
Han sier det ganske ofte egentlig.
Jeg tror ikke helt på det.
Nuvel.
En liten tyggepause og så hadde 5-åringen en god idé.
Hun pleier å ha veldig mange gode idéer for tiden.
Vi har nemlig begynt å se på "det var en gang et menneske" igjen.
Endelig!
Vi har gledet oss til den dagen vi kunne dra frem denne skumle skumle serien og vise den til barna.
"Det var en gang et menneske" har tross alt lært en hel generasjon hvordan det hele henger sammen.
Har den ikke?
Så det er SÅNN det henger sammen?!?
Den er hereby the clearby liksom.
PS: Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg valgte å publisere såpass hårete informasjon om mannen min.
Han er tross alt ikke tilstede, og vil ikke være det på en litt lang stund, og dermed har han minimal sjanse til å forsvare seg eller be om å ikke få lagt parykken på blokka for å si det sånn.
Jeg kom frem til at det er synd for han.
LOVE U Mr. R
Dagens outfit - gotta love it!
I dag gjorde jeg det.
Jeg gjorde det slutt med meg og malepausen.
Og gikk opp på loftet og malte.
Jeg måkte meg vei inn på malerommet.
Fant et staffeli eller tre, og noen store lerreter.
Staffeli hos oss, ofte kalt stol.
Jeg dro på meg klærne som lå i en krøll fra sist.
Dagens outfit.
Fargerike klær jeg har malt selv.
Jeg bare MÅTTE male.
Fine damer på store lerreter.
Så nå er jeg på kjøret igjen - dag og natt uten stopp hvis jeg hadde kunnet.
Gleder meg til de fine damene blir ferdige og fulle av farger!!!
Jippiyey assa!
Endelig i malinga igjen!
GOTTA LOVE IT!!!!
OL på Lillehammer
Herlighet.
I alle dager.
Sist jeg sjekket hadde jeg vært mamma i 2653 dager.
Nå har det jammen gått 47 dager til.
2700 dager.
Bobler og ballonger!
Du Milde Mosegrodde!
Superoptikjempefantafenomenalistisk!
Jubileum.
MEN HVORDAN KAN 2700 DAGER HA GÅTT SÅ FORT?
Jeg kunne jo selvfølgelig svart at tiden flyr når man har det gøy, eller at dagene og ukene bare blir borte, vi rekker jo knapt å puste.
Kanskje litt riktig begge deler.
Men ikke helt.
For vi puster.
Og det skal det sies at jeg syns tiden gikk fort lenge før jeg fikk barn også.
Og at jeg skulle ønske jeg hadde fire-fem parallelle liv så jeg fikk gjort alt jeg syns er gøy hele tiden.
Jeg tror for eksempel fortsatt at det nettopp var OL på Lillehammer.
OL på Lillehammer er liksom det store referansepunktet i min tidsregning.
1994.
2 magiske uker i februar.
Da var jeg 18 år.
Og ganske voksen. Syntes jeg da.
Kjørte den hvite Saaben helt alene til Lillehammer.
Kjetil André Aamodt ble slått med fire stakkars hundredeler av Tommy Moe.
1,4 meter.
På utforski.
Snakker om spennende.
Sporten i mitt liv!
O'YEZZ!!!
Og jeg syns altså det var nettopp.
For jeg syns ikke jeg har blitt så veldig mye mer voksen.
Ikke på alle områder i hvert fall.
Jeg roter iallefall like mye.
Jeg syns det er like gøy å kjøre bil.
Mamma må stryke bunadsskjorta mi hvis det skal bli gjort skikkelig.
Jeg danser alene i stua.
Jeg prøver fortsatt å lære meg å stå på hendene.
Jeg ler av tiss og bæsj og promp.
Og jeg hører fortsatt på "the Immaculate Collection" av Madonna (as we speek).
Men jeg har nok blitt litt eldre likevel.
Iallefall syns 3-åringen at jeg har misunnelsesverdig kule streker i ansiktet - selv når jeg ikke smiler.
Og jeg har blitt en skikkelig skravlebøtte.
Det var jeg ikke før.
Da turte jeg knapt åpne munnen, og iallefall ikke hvis det var gutter i nærheten.
Eller folk fra Holmenkollen.
Jeg var faktisk livredd folk fra Holmenkollen.
Takk til høyere makter for at jeg kjørte ganske fort på ski, ellers vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg.
Men nå har jeg skjønt at de er ganske ålreite i Holmenkollen også.
Like ålreite som alle oss andre faktisk.
BOBLER OG FANFARE!
Ja ja, Lillehammer er altså noen år siden.
Og selvom jeg ikke helt klarer å forstå at alle de småtassene som er mye yngre enn meg og født på åttitallet er VETERANER i idrettssammenheng, så skjønner jeg at det er noen år siden.
Hva skjedde med ung og lovende liksom???
Jeg innså akkurat de kalde fakta nå.
Jeg skulle til å bruke den vanlige regla om at "ja ja, jeg har jo fortsatt levd lenger FØR enn ETTER Lillehammer-OL, så så innmari ille kan det vel ikke være!".
MEN -
jeg har faktisk ikke det.
Jeg har faktisk ikke levd lenger FØR enn ETTER Lillehammer-OL lenger.
Jeg var 18 år og 5 måneder da vi hadde sportstape i ansiktet i 25 minus på Kvitfjell mens vi heiet på Kjetil og alle de andre i rødt, hvitt og blått, og vi ønsket det var oss som var med i OL.
Og det er 19 år og 3 måneder siden februar 1994.
Jeg har altså levd lenger ETTER enn FØR OL på Lillehammer.
Hmmmm...
Men når jeg tenker meg om er jo det HELT UTROLIG FANTASTISK GØY.
Alt jeg har fått oppleve og skal oppleve!
Og jeg kan jo gå ut å hoppe på trampolina selvom jeg er snart trettiåtte og alene hjemme.
Gjorde det i dag.
Jeg tror jeg lo høyt selvom jeg var alene til og med.
Alder er søren meg (nesten) bare et tall.
Så klisjéete det enn høres.
Og så fjern og døll og geekete gæmlisdame jeg enn er.
For jeg har vært voksen liksom (yeah right) i mer enn halve livet mitt, hatt lappen i mer enn halve livet mitt, har bodd for meg selv mer enn halve livet mitt, og vennegjengen heter fortsatt skijentene selvom det er halve livet siden vi var det (til og med noen fra Holmenkollen).
Og jeg syns fortsatt det var nettopp.
19 år og 3 måneder siden.
Min kjære niese var ikke påtenkt enda..
Og nå er hun 17 og har flytta hjemmefra..
VEEEEL...nok pjatt.
Jeg begynte dette innlegget med et mål om å skrive ned noen ord og tanker om slow parenting og sånn...
Det får bli ved høve.
I dag er visst moralen at veien er målet og de greiene der.
ENJOY!
For livet er så "immlia kult" (sitat småtass som har blitt litt stor) hvis vi tar oss tid til det!!!
Mens vi kan!!!
PS: jeg har innsett at jeg er i overkant opptatt av OL på Lillehammer, og at jeg nok ikke finner mange som lever i samme tidsregning som meg. PEACE.
Abonner på:
Innlegg (Atom)