Når man ikke kan klokka.
Når man ikke bryr seg om klokka.
Når man ikke trenger å tenke på hva klokka er.
Når man ikke engang skjønner vitsen av å bry seg om hva klokka er.
Når man ikke har noe spesielt å rekke eller gjøre.
Når man spør mammaen sin om hva tid er..
Når man lever i nuet.
Da er man sannsynligvis barn.
Og en ettermiddag kan foregå sånn her:
Liten fire år (firåtalt faktisk) gammel pjokk kommer og ringer på...
I huset bor en annen fire år gammel pjokk. Han blir glad for besøk, men spiser middag akkurat da.
Kompisen kan vente.
Jeg: Vet mamma eller pappa at du er her?
Kompis: Nei
Jeg: Da kan du jo gå hjem og si fra at du er her.
Kompis: Ja
Kompisen går hjem. Like blid.
To minutter (jeg bryr meg visst om klokka) og han kommer gående tilbake.
For å vente.
Sånn at de to kompisene kan gå sammen hjem til han.
Middagen er spist opp og husets fireåring løper ned til den ventende kompisen.
Kompisen går.
Uten husets fireåring.
Jeg: Gikk han hjem?
Pjokk: Ja
Jeg: Hvorfor det da?
Pjokk: Han skal hente sykkelen sin
Jeg: Åja, så gøy, skal der sykle i gata?
Pjokk: Nei
Jeg: Neivel...?
Pjokk: Han henter sykkelen sin sånn at vi kan sykle sammen hjem til han.
Og så syklet de glade hjem til han.
Og lekte noen minutter før min lille kar kom hjem for å tisse.
Denne historien skriver jeg fordi den er så innmari nydelig.
Fordi barna er så innmari nydelige.
Fordi deres tankegang er så innmari nydelig.
Og de lærer meg noe.
Hele tiden.
Om øyeblikket.
Nuet.
Og tiden.
Og de får meg til å fundere over meningen med livet.
Ja faktisk.
Så lite og så stort.
Det var det med veien og målet og de greiene der...
Jeg var her. Jeg leste det. :)
SvarSlettSå herlig! :-)
SlettHahaha, du får sagt det så fantastisk bra :))) Litt mer husvarm nå, så kanskje han går på do her ;) -M-
SvarSlettHa ha, ja vi får håpe det...jeg skal innrømme at vi hadde en liten dokrise, for det var litt langt hjem, og han hadde nemlig fått seg ny og kul vannflaske den dagen...skjønner ;-D
SlettThihi.. Tenkte på dette innlegget i dag da jeg og Eir var på sykkeltur. Vi kjørte ned en bakke og skulle svinge inn på en sykkelsti. Akkurat der går det av en liten blindvei rett fr sykkelstia. Eir svingte feil. Og hva gjorde hun?? Trilla sykkelen opp hele bakken igjen før hun lykkelig trillet ned og svingte inn på sykkelstien..
SvarSlettHa ha, er det ikke bare helt fantastisk!? :-) Ah, jeg elsker disse små skapningene!!!
SlettHerlig!;)
SvarSlettJa det syns jeg også ;-)
SlettTenk at de kan være så skjønne og enkle, for ikke snakke om løsningsorienterte på et underfundig vis! Jeg måtte le, helt herlig! Tok meg også i å streife innom filosofiens verden her et øyeblikk ;)
SvarSlett